142.*

Salme 142.

Dette er en læresalme av David. Han var i bønn i hulen, står det i innledningen. Der var han nok på grunn av fienden. Det kan være samme situasjon som i salme 57, og man tror at han da var på flukt fra kong Saul, se 1. Sam. 22, 1 eller kap. 24, 1-8. Profetisk er dette et bilde på den troende menighet i framtida, både i jødedommen og den kristne kirke.

.

Situasjonen er prekær, her må kongen ha hjelp. Og da bruker han bønnen.

.

I. Davids bønn, v. 1-5.

Her i hulen roper den kommende kongen med høy røst til sin Gud om hjelp. Hans sjel er full av angst og nød og smerte. Han har ingen venn som kan hjelpe ham der.

.

Min røst, sier han. Det er nå ikke bare en tanke eller lengsel i hans indre, som vi ofte gjør. Nå lyder Davids røst ut i naturen – og kanskje fienden også hørte det. Og det er noe spesielt med en bønn man ber høyt. Vi hører selv at vi sier noe til Gud, og det virker igjen på oss selv.

.

Det er også lettere å holde tanken fast ved bønnen enn ved en stille bønn. Da har den så lett for å vandre vide omkring. I tillegg til dette virker bønnen trosstyrkende på oss som ber den. Vi hører jo at vi ber til Gud – og vi vet at han svarer bønn. Og det kan roe sjelen i sin angst og smerte.

.

I gamle dager praktiserte noen også bønn mens de gikk på veien (den ”ambulerende bønn”). De gikk ofte lange strekninger gjennom skogen og øde fjell. Da talte de med Gud. Noe lignende kan skje i dag. Jeg har mange ganger kjørt mange mil til et møte på stille og lite trafikkerte veier. Da var det godt å tale med Gud som en venn. Der i stillheten kan vi utøse vårt hjerte med all nød for vår frelser.

.

2. Kraftløs og ensom.

Vi kan kjenne oss kraftløse også i bønnelivet. Da er det ikke lett å be, selv om vi nettopp behøver Guds hjelp da. David sier nå i v. 4: Herren kjenner til det – han kjenner min sti. Der er det skjulte snarer som fienden har lagt. Nå, herre, må du lede meg trygt gjennom eller utenom dem. Fienden er altså så nær.

.

I denne stund kryper også ensomheten inn i hans hjerte og sinn: Det er ingen som vil kjenne meg nå! Så alene kjemper han kampen mot Saul. Se bare etter, ingen kommer og hjelper til.

.

Neste uttrykk er kanskje enda sterkere: Det er ingen som spør etter min sjel. Det er noe av det mest ensomme av all ensomhet. Vi går alene med tanker og spørsmål og ønsker at noen skal spørre: Hvorledes er det med deg? Hvordan har du det? Det må ikke være ren retorikk eller spørsmål som egentlig lyder som et ”god dag”. Men virkelig interesse: Har du det godt med Gud?

.

Noen ganger fører Gud sitt folk ut i ørkenen, slik Ånden ledet Jesus ut. Mat. 4. Da vil han prøve oss om troen er ekte. Han vil se om vi synger og tenker av hjerte: Nei, for all den ting jeg visste, kan jeg ei min Jesus miste.

.

Det er ingen som spør etter min sjel!

Da tenker på hendingenes mange millioner som aldri har hørt evangeliet om Jesus. Der er det ingen som spør etter sjelen i bibelsk forstand. De har alle erstatning for frelsen, noe som ikke holder på den siste store prøven for Gud.

.

Men midt iblant oss går det også mennesker som lengter etter fred med Gud. De har ikke frimodighet eller kanskje ikke nød nok ennå til å be om en samtale med en sjelesørger. Men du, hvor de lengter etter en slik samtale. De hører nok at alle kan bli frelst og vet det er sant. Teoretisk. Men gjelder det egentlig meg? Noe må ha svar på det fra et annet menneske som kommer i Guds navn. Vi er så forskjellige slik. Kanskje du er en av dem? Men du har altså lov å ta kontakt – direkte med en du har tillit til, pr. brev eller telefon eller e-post. Det er mange kanaler i dag mellom mennesker. Og noen av dem kan hjelpe deg inn til liv i Gud.

.

3. Svar.

David fortsetter å be, v. 6-8. Nå har han trosvissheten: Du er min tilflukt! Det er svaret. Han klynger seg til Herren sin Gud. Han føler seg i fengsel, men ber inderlig om utfrielse. Men tryggheten er at Herren er hans del i de levendes land.

.

Hans del med Herren er både det framtidige himmelriket, og det gode og trygge liv med Gud her i verden. Men hele salmen henger sammen. Han ropte til Gud om hjelp, og derfor fikk han det. Han hadde aldri fått del med Gud i himmelriket, om han ikke han ropte om hjelp og fått sin tilflukt hos Gud. Det laveste trinn er like nødvendig som det høyere, sier Spurgeon.

.

David har en dobbel framtid når han blir utfridd, v. 8. Det er ikke kongeverdigheten. Den taler han ikke om. Men først dette: Jeg skal love ditt navn. Frelsesfryden gir seg utslag i takk og lovsang til Gud. Og dernest: Samlingen i menigheten. De rettferdige skal samle seg omkring meg. Andre troende fryder seg når noen blir frelst. Det har vi sett i alle vekkelser. Og da blir de troende det varme hjem som de nyfrelste kan finne hjelp og kraft i. David er et eksempel på det her.

.

Dächsel referer noe som Rieger har sagt: David har vært en prøvet og erfaren kristen i lidelse, som vi kan lære mye av. Det er ikke for intet at Davids historie er så omstendelig fortalt i Skriften, og at det i hans salmer er oppbevart så mye av hans øvelser i troen og bønnen under hans lidelser.