tirsdag 25. november 2008

66.*

Salme 66, 13-15.

I denne teksten er det tale om offer. Sangeren vil gå inn i Guds hus med brennoffer. Det er godt kjent i GT mellom jødene. Det er kjent helt fra Mose tid med lovgivingen. Ja, ofringene ble gjort lenge før den tid - det er første gang nevnt i forbindelse med Noah, 1. Mos. 8, 20.

Dette offeret var et ildoffer og kommer først i oppregningen i 3. Mos. 1, 3. Og det taler for at det er viktig. Det hebraiske ordet er 'olah som betyr å løfte opp, eller det som stiger opp. Man tror at det henspiller på røken som stiger opp når offeret brenner. Dette offeret var spesielt i forhold til alle andre offer, ved at hele dyret ble brent fullstendig opp. I andre dyreoffer var det bare en del av dyret som brente opp. Dette offeret er noen ganger kalt "holokaust" som nettopp betyr: fullstendig oppbrent. (Og det er dette ordet som er blitt brukt om jødeutryddelsen ved tyskerne i 2. verdenskrig. Målet var da nettopp en fullstendig utryddelse av et folk.)

Dette offeret er også en skygge av Jesu gjerning og viser fram til ham. Hebr. 10, 1. Vi skal nevne noen sider ved offeret her:

1. På kobberalteret (brennofferalteret).
Dette alteret stod ved inngangen , og alle måtte gå fordi det for å komme til tabernaaklet eller templet. Det var det første de møtte. Og jødenes første tanke når de kom inn må ha vært det som skjedde der. De lå det nemlig et offerdyr.

Og det taler til oss om at ingen kan komme til Gud og hans himmel uten å ha vært ved "brennofferet". Og her mener vi da det som dette offeret illustrerer eller er bilde på.

2. Et dyreoffer.
Det var flere slags offer i det gamle Israel, og ikke alle skulle være ved et dyr. Men her var det et dyreoffer. Og det betyr først at et liv måtte gis, et levende dyr måtte slaktes før det ble ofret. Det kunne være en okse, ei geit, et lam eller duer. Det var forskjellige regler som galdt for dette, som vi skal gå forbi her. Men noe var felles for disse ofringene:

a) Det var et blodig offer. Dyret måtte dø. Det var ikke nok å framstille det i eller ved tabernaklet. Prestene måtte drepe dyret før det ble et offer. I åndelig forstand peker dette på at syndens lønn er døden, slik Adam fikk vite allerede i Edens hage. 1. Mos. 2, 17; Rom. 6, 23.

b) Det var et stedfortredende offer. Det betyr at dyret døde i stedet for noen andre. Derfor var dette offeret en soning for andres synder. En annen tar altså stsraffen for den som er skyldig. Det er en sterk tale om Jesus.

c) Det var et frivillig offer. I 13. Mos. 1, 2 hetre det: når noen av dere bære fram et offer... Og i kap. 22, 18 står det direkte om et frivillig offer. Det taler både om at Jesus gikk frivillig i døden for oss mennesker, og at vi ikke blir bedt om å ofre noe for å bli frelst. Skal vi bli det, må det skje helt av Guds nåde. (Fil. 2, 5ff.; Salme 54, 8.)

d) En stadig ild måtte brenne på alteret. 3, Mos. 6, 5f. Det er sagt i forbindelse med brennofferet. Ilden måtte ikke slukkes. Brennofferet taler om noe som skal gjelde til alle tider - derfor må vi alltid tale til folket om det. Ilden må ikke slukne iblant oss.

e) Det var et heloffer. Hele dyret ble brent opp, også innvoller og føtter som først måtte vaskes i vann. Kap. 1, 9. Hele kroppen lå på alateret og ble brent. Når det så var brent helt opp, steg den velbehagelige duften opp til Gud. - Og det taler om at alt ble gitt til Gud, de beholdt ingen ting for seg selv, slik som i noen andre offer. Dette er en skygge av Kristus som helt og fullstendig gav sitt liv for oss mennesker. Derfor er det hans fortjeneste at vi er hans barn. Vi har ikke gjort noe for å bli det.

Her er det en viktig forskjell mellom ofringene i den gamle pakt og Kristi offer. I bibelsk tid ble utallige offer gitt og lagt på kobberalteret. Men Hebreerbrevet sier klart og tydelig at Kristi offer er det eneste gyldige offer, og dette ene offer er gyldig for alle og alltid. Hebr. 10, 14. hans blod var soning for alle. Han gav seg helt og fult for oss. Og det godtok Gud langfredag.

3. Måten det ble ofret på.
Først skulle den som ofret legge begge hendene på offerets hode, 1, 4. Der bekjente han synden for Gud, slik vi ser det mer utførlig fortalt i kap. 16 om den store forsoningsdagen. Der er også et brennoffer med. -

Men det er vitkig å se alle ofrene under ett for å forstå hele frelsesverket. Hvert offer viser en side ved frelsen, og sammen utgir de et bilde av hele frelsesverket. Men det kan vi ikke gjøre her.

Deretter skulle dyret slaktes, v. 5. Det betyr at det måtte dø uskyldig for å bli et bilde på soningen. Han tok vår plass da de evige dødsdommen falt.

Blodet av dyret skulle nå bæres fram og "sprenges" på alteret ved inngangen til teltet. Og det var en hellig handling som prestene måtte gjøre. - Slik ble Jesus vår prest. han tok sitt eget blod på Golgata og gikk til sin Far og sa: Her er mitt blod, det er soning for alle menneskene på jord. Hebr. 9, 26. da tok han bort synden, står det.

Nå kan du også legge dine hender på Jesus og bekjenne dine synder. Og da sier Ordet fra Gud: Dette Jesu blod er offer for deg. Du blir frelst for Jesu skyld. Når det er slik, kan alle komme og bli Guds barn. Det finnes ikke lenger noen hindring for å bli det. Frelsen er fullbrakt.

4. Velbehagelig for Gud!
Røken steg opp til Gud, som en velbehagelig duft. Det betyr at Gud aksepterte Jesu død som fresle for alle. Hans offer var fullkomment. Gud tok imot det. Og det står ferdig ved inngangen. Vil du til himmelen, må du innom der.

Ingen kommentarer: