67.*

Salme 67.

Dette er også en anonym salme, skrevet til sangmesteren. Forfatteren ber Gud velsigne sitt folk for at frelsen må bli kjent over hele jorden. Det er dermed både en misjonssalme og en Profetsalme om Messias. Den siste og egentlige oppfyllelse blir i Messiasriket. Samtidig er det en bønn og takk for velsignelsen.

.

1. Velsignelsen, v. 1-3.

Innledningen viser at dette er en sang og en salme – begge ord er brukt i v. 1. Og den skal synges til strengespill. Og på tross av at den er kort, er det en meget innholdsrik salme, som Svend Aage Nielsen skriver i en kommentar.

.

Innholdet i denne sangen er Guds velsignelse. Her siterer sangeren noe av den aronittiske velsignelse i 4. Mos. 6, 24-26. Først ber han om og ønsker nåde for hele folket: Gud være oss nådig, eller mer direkte: Vær oss nådig, Gud. I samme åndedrett ber han Gud velsigne dem. I bibelsk mening er det en fullstendig velsignelse som omfatter hele mennesket, det legemlige og jordiske og det åndelige livet. Velsignelse er at Gud er med oss når vi er hans barn.

.

Deretter ber han som Aron om at Gud må la sitt åsyn lyse hos dem. Det skjer når Gud får gi oss sin nåde og velsignelse på alle våre veier. Det betyr at vi må leve i lyset for Gud i erkjennelse av at vi er syndere og ikke skjuler noen synd. Det er når vi vandrer i lyset, at vi har samfunn med Gud og andre troende og lever i en stadig syndsforlatelse. 1. Johs 1, 7-9.

.

Målet med vårt kristne liv er klarlagt i v. 3: For at man på jorden må kjenne din vei. Guds rike gjøres altså kjent i verden når vi kristne lever i lyset, rett og sant. Målet er at alle hedninger skal se og kjenne Guds frelse. Igjen og igjen ser vi at Guds tanke allerede i Det gamle Testamentet er at evangeliet om Guds rike skal ut til hele verden. Og det er tydelig og klart: Han har jo skapt alle og Sønnen kjøpte alle til Gud. Nå ber han alle folk komme tilbake til ham i omvendelse og tro.

.

I sin historiske sammenheng er det jo dette sagt til jødefolket. ”Profeten ønsker at Guds nåde må bli åpenbart, for at den ved sin glans må føre hedningene til det samme håp,” sier Calvin. Det er den ”indirekte” misjon der folk ser at de troende har noe som de andre ikke har. Så tennes lengselen til å få det samme. (I den siste tid skal faktisk det motsatte skje på denne måten: Israel skal se at hendingene har fått evangeliet, og det skal vekke Israel til nidkjærhet, sier Paulus. Rom. 11, 11.)

.

2. Hedningene, v. 4-5.

Her ser salmisten framover mot den tid da hedninger tar imot Guds ord. Da begynner de også å prise Gud. Og det skal være mange av dem – alle sammen, står det. Det må i denne nådetid bety at noen av alle folkeslag skal bli frelst. Det er alltid slik at bare de som blir omvendt og tror på Jesus som sin eneste frelser, er med i dette Gudsriket.

.

Da skal de prise Gud og fryde seg og juble for Herren. Det må bety at de har tatt imot frelsen og får glede seg i den. Og er det ikke det som skjer i mange misjonsland. Nye folkegrupper tar imot evangeliet, og det blir en lovsang for Gud fra Afrika og Asia, Europa og Amerika. På tross av frafall i vår tid, finnes det små flokker rundt i verden som holder fast på det gamle evangeliet og fryder seg i Gud.

.

Dette er egentlig en misjonsprofeti lenge før det skjedde. Salmisten sier rett ut at folkene (hedningene) skal prise deg, Gud, v. 4. Han ”ser” den nye misjonstiden som skal komme. Trolig undrer han seg over det han nå oppfatter. Hva tid vil dette hende? Spør han i tanken. 1. Pet. 1, 10-12.

.

Han ser også dommen som er i vente. Den skal være rettferdig. Dette kan tale om at Gud leder folkene inn i sin rettferdighet og frelse. Ingen blir frelst uten ved å ta imot den ferdige, kjøpte rettferdighet fra Gud. Men det kan også gå lenger – til den siste dom at de som ikke tok imot skal dømmes rettferdig til fortapelse.

.

3. Velsignelse og frykt, v. 6-8.

I v. 6 kommer salmisten tilbake til lovprisningen. Han ser igjen de mange hedninger som priser Gud. Nå ser han også resultatet av velsignelsen: Landet har gitt sin grøde. Gud har vært med sitt folk. Og Gud velsigner stadig folket. Også nå er det framtida han taler om.

.

Og det fører til at folkeslagene – hedningene – begynner å frykte Gud. Folket står i ærefrykt for den hellige Gud og ser hans gjerninger og godhet. Og det skaper respekt og ærbødighet.

.

Kirkefedrene mente at disse siste vers talte om Messiastiden. Den rette ”grøde” (v. 7) er at Messias blir født i jødefolket. Jes. 4, 2 og 45, 8. Og det er sant: Det er først når Messias kommer, at den store velsignelsen vil komme over folkene. Og han kom julenatt. Og i ham er all åndelig velsignelse og guddommens fylde samlet. Ef. 1, 3 og Kol. 2, 9ff.

.

Og eier du ham, da eier du alt,

Hva hjertet kan evig begjære.

Da reiser seg atter hvert håp som falt

Og segner så aldri mer.

.