99.*

Salme 99.

Sangeren vitner om hvorledes Herren i sitt rike vil åpenbare seg som en stor og opphøyet konge og av folkene bli prist som sin menighets sterke og rettferdige vern, og tilskynder menigheten til derfor å love og tilbede ham, 1-5. Videre tilskynder han menigheten til det, idet han minner om det inderlige samfunn som fortidens hellige menn stod i med Herren og han med dem, 6-9. - Salmen inneholder en profeti om Kristi kongedømme.

Også i denne salmen gjelder det lovsang til Herren for hans storhet og herredømme: "Han er den som troner over kjerube­ne." Det viser til Herrens herlighet ved arken i det Aller Helligste (2. Mos. 25, 18; 1. Sam. 4, 4). Og der må mennes­kene skjelve.

Herrens nærvær er ikke bare i et tempel. Hele jorden er hans "tempel" i den mes­sianske nytestamentlige tid. Derfor står det her: "opphøyet er han over alle folkene." (v. 2). Derfor står det videre: "Opphøy Herren... kast dere ned og tilbe" (v. 9). Han er en tilgivende Gud, men også en hevner, v. 8. Det er det alvor­lige dobbelte bilde av vår Frelser.

Det er altså Jesus som Messias vi leser om her. I nådens tid er Kristus frelser for alle som kommer til ham. For de som tar imot Jesus, Johs 1, 12, blir han en hjertekonge og vil styre og lede de troende ved det nye sinn han har gitt oss.

Men en dag skal han bli konge på en annen måte enn nå. Da skal han herske over alle land. Da skal ”folkene bli ham lydig”.