10.*

Salme 10.
Salme 10 er en klagesang over lidelsene som Guds folk må gjennomgå. Hvorfor gjør ikke Herren slutt på den? V. 1. Det er spørsmålet og problemet her.

1. Salmen beskriver først de ugudeliges ondskap, v. 2-11. Da beskriver han dem som hovmodige og egenrettferdige. Der er åpen synd med stor frekkhet både mot Gud og mennesker. De gudløse er egentlig rå forbrytere uten barmhjertighet med noen. De lever som om det ikke var noen Gud og ingen dom som venter. I det ene øyeblikk sier den ugudelige: Der er ingen Gud, v. 4b. Og kort etter seier han: Gud glemmer, v. 11. Han er kanskje ikke så sikker likevel.

2. Salmisten ber om Guds hjelp. V. 12-16. ”Reis deg” er uttrykk for at Gud skal gripe inn. Han synes at dommen blir for sen. Han ber derfor om en regnskapens dag straks. For det er Gud som er konge. Ham skal alle lyde. Slik kan vi også bli utålmodige når vi ser at det går de gudløse vel, Salme 73.

3. Men salmisten er viss om at Gud hører bønn, v. 17-18. Det er godt når de troende lever i en slik trosvisshet. En dag vil Gud gripe inn og hans vilje vil skje. Da skal det bli godt å leve. Men det skjer først på den nye jord. Du er vel på vei dit?