tirsdag 25. november 2008

95.*

Salme 95. Konge og hyrde.

Sangeren byder Israel å prise Herren som den over alt ophøiede, som har skapt og eier hele jorden, 1-5, og å tilbede ham som sitt folks trofaste hyrde, som det vilde gjøre vel i å lyde, 6. 7; han advarer det mot å forherde sitt hjerte i likhet med sine vantro fedre, som derved utelukket seg selv fra den lovede hvile, 8-11. - Salmen peker frem mot Guds nådes og allmakts åpenbarelse i Kristus og formaner til å prise ham og ikke forherde sitt hjerte mot ham og hans frelse (Hebr 3, 7 fg; 4, 5 fg.)

Salme 95-99 er ikke direkte sitert i NT med henblikk på Messias. Men det tales om kongen, som er en tittel på Messias. Her er det klare ord om en person: Herren selv er kongen. Og denne kongen er frelser - "vår frelses klippe" kalles han (95, 1). Det er for hans åsyn vi trer fram, han som er over alle, v. 2-3

Salmen er et kall til å tilbe Herren. Hele jorden bør prise ham. Messias er kongen som eier verden, og han er hyrden som leder sitt folk.

Derfor skal vi være forsiktige og ikke forherde oss ved ulydighet slik Israel gjorde i ørkenen. Hebr. 3, 7. Vi skal heller prise Herren og juble for ham. Det skal vi gjøre fordi han er vår frelses klippe, han er stor Gud og konge, han har makt over skapningen, han har skapt alt - han er også vår skaper.


Ingen kommentarer: