27.*

Salme 27

Denne salmen kan også være skrevet i forbindelse med Absaloms opprør. David var omringet av mange fiender, v. 6. Jfr. 2. Sam. 15,13. Han var forlatt av alle, v. 10, 2. Sam. 15, 23. Han hadde vært hjelpeløst fortapt uten Guds hjelp, v. 23. Se 2. Sam. 15, 26-31.

1. Tillit til Gud.

David taler nå om sin tillit til Gud i den nød han var i, v. 1-3. Dette kan gjelde i all slags nød, både åndelig og menneskelig, indre og ytre forhold.

2. Davids bønn. V. 4-6.

Han ber om å få bo i Herrens hus og derfor i hans nærhet. Da har han beskyttelse og vern og hjelp mot fienden. Det vil han takke og lovprise Gud for. I den samme situasjon er vi – og kan få be den samme bønn. Guds bolig er for de hjelpeløse og de som er i trengsel.

3. Alene igjen, v. 7-12.

Men han må be mer, for nå føler han seg alene, og de gudløse vil ødelegge ham. Han opplever endog falske vitner. Da er det ikke godt å leve, og særlig ikke når en ikke har noen å støtte seg til. Da har Guds folk en åpen adgang like inn i himmelen.

4. Håp, v. 13-14.

Han har likevel alltid håp og tro på Guds hjelp. Han har lært det av erfaring og av samtale med sin Gud. Nå oppmuntrer han seg selv til å vente på Herren. Den forventning er tro på Gud: Han vil virkelig hjelpe meg!