43.*

Salme 43.

Dette er trolig en direkte fortsettelse av Salme 42. Han bruker mange av de samme ord og uttrykk, og innholdet har også samme trekk.

.

1. Sangeren fortsetter å klage over sin nød og ber Gud om frelse, v. 1-4. Det er forresten et ”skjema” som ofte går igjen. Han har ugudelige fiender, og han vil tilbake til helligdommen. I mellomtiden venter han på Herren. Han setter hele sin lit til Gud, men føler at han er forkastet.

.

Nå ber han om Guds lys og sannhet, om å få komme til Guds fjell, til hans boliger og alter. Og nå kaller han Herren for sin ”fryds og gledes Gud”. Det er der han har sin glede og lovsang. For oss alle er gleden i herren vår styrke i motgang og nød. Vi har noe som holder i alle tider.

.

2. Likevel er han ikke forkastet av Gud, v. 5. Han vil fremdeles vente på Herren. Dette er en gjentagelse av Salme 42, 6 og 12.

.

Hvorfor er du nedbøyet, min sjel? Slik spør han seg selv. I NO-78 står det: Hvorfor er du full av uro. Slik tenker et en anfektet sjel som ikke ser eller forstår grunnen til uroen. Da er det vanskelig å bli stille.

.

Han har nok vanskeligheter i livet som han ikke ser utgangen på. Når uroen blir stor og tung, er det ikke lett å finne svar og vite hva grunnen kan være. Det unge har så lett for å overskygge alt annet. Hva skal da en fortvilet sjel gjøre?

.

Når han sier: Hvorfor bruser du i meg, er det som om han vil tale til seg selv og si: Har du egentlig noen grunn til det? Har du ikke opplevd mange ganger at Herren har tatt seg av deg, selv om det tok tid.

.

Nå taler han til seg selv: Sett ditt håp til Gud, vent på ham. Han kommer nok. Så blir han trygg igjen og sier: Jeg skal ennå en gang prise ham og takk ham for hans trofasthet og nåde. Her ser vi en stråle av forløsning hos ham, og den kan vi også få se. Vent på Herren.

.