31.*

Salme 31.

.

Vi vet ikke hva foranledningen til denne salmen var, men david var i nød. Vi har mange slike salmer av ham. Og nød av ulik slag vil ingen sann kristen unngå. Ja, det hører til menneskelivet å ha vansker, det er en av fruktene av syndefallet.

.

Til sangmesteren, står det som overskrift. Det uttrykket kan også oversettes: Til han som er over … Salmen er av eller til David. Den hebraiske preposisjonen (her som forstavelse – le-) betyr begge deler. Men vanligvis forstår man den slik at David har skrevet den.

.

1. Tillit til Gud, v. 2-9.

Når David ber, gjør han det i tillit til at Gud hører og svarer etter sin vilje. Han har erfart hans nåde før, og ber nå på nytt om frelse og hjelp i sin store nød. Det e4r fienden som har ført ham inn i den.

.

2. Trengsel, v. 10-19.

Han skildrer trengselen han opplever og bønnfaller Herren om hjelp og frelse. Han vil bli berget fra de gudløse og ber Herren ødelegge dem. Det er ikke personlig, menneskelig hevn han tenker på. Men skal han bli fri, må de onde bort. Han ser ingen annen utvei.

.

3. Bønnhørelse og takk, v. 20-23.

David vet at Gud hører bønner. Og alle Guds barn har lest det i Guds ord. Nå takker han ved å prise Gud for all hjelp. Han vet at Herren nok vil verne ham og alle som frykter Gud.

.

4. Oppfordring, v. 24-25.

Nå oppfordrer han alle fromme og troende til å elske Herren og være frimodige i troen. Og i ham kan vi alle være sterke i troen – der ikke vi selv som er sterke, men som vi tror på. Og han holder oss oppe i all nød. Det er Guds folks erfaring gjennom livet. Og det takker vi for.