56.*

Salme 56.

.

Salmen er av David og melodien var antagelig kjent fra en annen sang: Duen fra fjerne steder. Bakgrunnen er også kjent fra Davids liv. Han flyktet fra landet på grunn av Saul og kom til filisterne. 1. Sam. 21, 10ff. Her ble han gjenkjent og kom i stor fare da de ville drepe ham som en fiende. Innholdet i salmen har antagelig blitt til her, som Salme 34. Nå var David selv en due på flukt, som melodien antyder.

.

1. Bønn.

David ber Gud om hjelp i sin nød, v. 2-5. Folk står ham etter livet og forfølger ham. Men kongen klynger seg til Guds ord og løfter. Dermed blir frykten overvunnet, og han tror Gud vil høre hans bønn.

.

Han har et fast holdepunkt, v. 5: Jeg setter min lit til Gud. Han har lært at han ikke kan stole på mennesker, og de kan egentlig ikke gjør ham noe ondt i evig betydning. For de er bare kjød, og hva kan det gjøre meg, spør han. Selv om mennesker kan drepe legemet, kan de ikke skade sjelen når vi holder oss til Gud.

.

2. Fiendens ondskap.

Her skildrer han fiendens ondskap, v. 6-9. De baktaler ham stadig og ønsker å ta livet hans. Han ber Gud om å ødelegge dem, og det håper han Gud vil gjøre. For Gud vet om hans lidelser, og han har omsorg for David. Han vet at alle tårer – og dermed alle bønner – er samlet hos Gud.

.

Og for mange Guds barn blir det mange tårer gjennom livet. Det er gråt over oss selv, vi kommer stadig til kort i den praktiske helliggjørelse. Og det er tårer av lengsel og ønske å å være bedre og at vi må nå fram til himmelporten en dag. Hva er viktigere enn det? Vi gråter også over våre kjære som ikke er frelst og for hedningene som ikke en gang har hørt evangeliet forkynt klart og rent.

.

Alt dette tar Gud vare på. Han gjemmer hver eneste tåre i sin flaske. Det betyr at Gud vet om dine sjelekamp og lidelse for hans skyld. Og han glemmer deg ikke. I tillegg har han en plan ferdig for deg for å lede deg gjennom dette livet helt fram til perleporten. Så er det godt å tenke at på den måten er vi trygge.

.

3. Lovsang.

Mot slutten av salmen priser David Gud, v.10-14. Han vet at bønnhørelsen kommer og at Gud står fast ved sitt ord. Det er ordet som har gitt ham visshet. I troen eier han dermed allerede frelsen, og dette takker han for. Han har altså stor tillit til Gud – og det er tro. På den måten kan han si som Paulus: Jeg vet på hvem jeg tror, 2. Tim. 1, 12.

.

Gud er med meg, sier David, v. 10. Da går vi ikke alene og er egentlig ikke ensomme, selv om vi noen ganger kan føle det. Vi har lov å tenke og synge: ”Han går ved min siden, han leder min, han blir ikke trett han som jeg.” Det står egentlig slik: han er ”for meg”. Gud er på min side i livets strid. Og hvem kan da være imot oss, spør Paulus. Rom. 8.

.

Dette vet jeg, sier han. Og han gir oss straks grunn til denne visshet: Ved Gud priser jeg Ordet – som har sagt at slik er det. Det stoler han på. Løftene kan ikke svikte, nei, de står evig fast… Slik har alle Guds barn det til alle tider, selv om ikke alle troende er like sterke i denne troen. Men Gud er like sterk for alle.

.