44.*

Salme 44.

Også dette er en Korah-salme, jfr. Salme 42, 1. Det er også en læresalme, slik at vi kan stanse opp for viktige ting her. Den ligner Salme 60 som er av david. Den syriske krig som er omtalt i 2. Sam. 8 kan være bakgrunn for salmen.

.

1. Israel.

Israel var opphøyet til et folk ved Guds gjerning, v. 2-4. Han hadde også gitt dem et land. Det erkjenner det sanne Israel. De hadde ikke gjort noe selv som fortjente dette. Fedrene hadde fortalt etterslekten om det Gud hadde gjort. Slik har det også vært i kristen tid.

.

”Kirkehistorien er en mektig predikant,” sier Fredrik Wisløff. Der kan vi lære om det Herren har gjort i tidligere tider. Han var og er en frelsesgud for sitt folk. Vi ser hvor trofast han er, men også rettferdig slik at han dømmer og straffer ulydighet og sløvhet. Og den Gud som var på Mose tid, er likedan i dag.

.

2. Seier.

Derfor skriver Korahs barn at de også nå skal overvinne alle fiender, v. 5-9. Av erfaring vet de det. Alt beror på Guds hjelp. Folket setter ikke sin lit til sin egen gjerning, men bare til Gud. Derfor skal han ha all ære og pris. Og slik må det alltid være i Guds rike. Dette er til veiledning for oss alle.

.

Israel stoler ikke på seg selv, sier Korahs barn, v. 8. Da har de lært mye i Guds skole. For det ligger oss så nær å bygge på våre egne gjerninger og anstrengelser. Barnet vil være selvhjulpet fra tidlig alder. Men Korahs barn hadde tydelig sett sannheten om seg selv og om sitt folk. Det er ikke nok det vi kan gjøre, det er heller til hindring.

.

Guds læremester sier at det bare er Han som kan frelse, både fra synden og fra ytre fiender. Men det betyr ikke at vi ikke skal arbeide for Guds rike og kjempe mot synden. Hele tiden skal heller vite at det er Gud som kjemper, han holder i oss som skriveren holder i en penn. Bare det fører fram.

.

3. Fienden.

Motstanderne hadde likevel seiret nettopp nå, v. 10-17. Israel var slått, landet plyndret og mange ført bort i fangeskap. Derfor var Israel blitt til spott blant hedningene.

.

I slike stunder tenker gjerne folk at de er forkastet av Gud. Det føles slik og ser slik ut i det ytre. Kan Gud ha interesse i et folk som han behandler slik? Vi føler noen ganger bare hån og spott mot det vi gjør for Gud. Det blir også så lite frukt.

.

4.

Dette skjedde selv om folket i var falt helt fra Herren, v. 18-23. De hadde tvert om vært trofast mot Gud. Likevel må de lide, v. 23. Jfr. det Paulus sier i Rom. 8. 36.

.

5. Bønn.

Folket ber Gud om hjelp nå, v. 24-27. De ber om utfrielse. Herren må ”våkne” og se hvordan det står til. Det ser ut for folket som om Gud hadde glemt dem eller ikke lenger merker hvordan det står til. Den som sover merker jo ikke det som skjer omkring seg og kan heller ikke være til hjelp for noen.

.

– Det er sterke og frimodige ord Korahs barn synger her. Men de er nå røsten til alle som lever i dyp anfektelse og åndelig nød. Men det er underlig at Guds folk tror slikt om sin Gud. En annen side ved det er at også Guds folk kan bli så forblindet av nøden og Satan i en trensgelstid. Når man er i åndelig søvn og sløvhet kommer også slike anklager mot Gud. Og det er ikke rett.

.

Løsningen for Korahs barn ligger nettopp i bønnen. Når vi ber, legger vi saken i Guds hånd og ber han ordne opp. Da kan vi ikke foreskrive Gud hva han skal gjøre. Da tar vi imot det Gud sendre og vet at han gjør det beste for oss.

.