tirsdag 25. november 2008

94.*

Salme 94.

.

Denne salmen kan vi dele inn i to store deler. De første 11 vers taler om forfølgelse og motgang og faren ved det. Dernest kommer de siste avsnittet med trøsteord og fred for de forfulgte. Motgangen og motstanden kan være av både fysisk og psykisk art. Den kan være åpen og direkte eller mer skjult.

.

1. Gud må straffe de gudløse.

Sangeren kaller Herren for hevnens Gud. Det er et ord som lett kan misforstås og misbrukes. Vi tenker så ofte ut fra våre egne forutsetninger og erfaringer. Da får vi ofte feilaktige tanker og inntrykk fra Guds ord.

.

Når Gud hevner, er det en reaksjon på mennesker som vraker og går mot Guds vilje. Det er ikke personlig sinne eller ønske om å gjøre noen ondt. Det er en følge av at Gud er jordens dommer, v. 2. Men han er også skaper, og han har gitt menneskene lover og vist dem sin vilje. Dommen og straffen kommer som en ”naturlig” konsekvens av deres egen ulydighet og vantro.

.

Men ettersom respekten for lover og regler minker blant folket, vil også folk miste forståelsen av at Gud dømmer og straffer. Derfor må det være en vesentlig del i forkynnelsen i vår tid. Det er mange eksempler i vår tid på at mange mennesker ikke bryr seg om lover og forskrifter. Det ser vi f. eks. i trafikken, både ved fartsgrenser, rett parkering o. a. Vi ser det i forretningsverden og i skattesaker m. m.

.

Noen ganger spør de troende: Hvor lenge skal de gudløse få holde fram slik? V. 3f. Vi ser så mange utslag av synden, v. 4ff. Og i sin blindhet tenker og sier mange: Herren ser det ikke, han bryr seg ikke om oss, v. 7.

.

Men det er dårskap, v. 8ff. Det er tankeløshet. Salmisten spør slik: Mon han som plantet øre, ikke kan høre? V. 9. Selvsagt gjør han det. Han kjenner til og med våre tanker, v. 11. Fra Guds synsvinkel er alt ved oss tomhet, slik også kong Salomo sier i Forkynneren. De ugudelige vil en gang møte sin skaper igjen og møte hans reaksjon. Det er dommen.

.

2. Herren taler trøst til sitt folk.

Han kaller sitt folk salige, v. 12. For de har tatt imot Herrens tukt og formaning og bøyd seg under hans ord og vilje. De er Guds folk og forstår at Gud må refse synden. De vet at Gud gjør alt av kjærlighet og vil alle vel.

.

Det er bare Herren som kan trøste og hjelpe i nøden. Og forkaster ikke sine og vil aldri forlate oss. Det er hans løftes ord, og i dem ligger trøsten. Hvis vi ikke hadde ham, ville det snart være ute med oss, v. 17.

.

Det hender nok at vi snubler og faller og synder. Da holder Guds miskunnhet meg oppe, sier den troende, v. 18. Vi kan ikke reise oss selv eller gjøre godt igjen der vi har sviktet. I alle ting har vi bare Guds nåde og miskunn.

.

Noen ganger blir tankene tyngre enn livet. De knuger oss ned og tar mot og vilje fra oss. Tankene er en belastning mange ganger, for vi har så vanskelig for å styre dem eller slutte å tenke. V. 19. Da kommer Gud med sin trøst og sier: Det er mine tanker som gjelder, og ikke dine. Da forvandles det tunge sinn til glede og fryd – han husvaler min sjel.

.

I motgangen som kommer igjen i bølger på ny og på ny er Herren min borg, v. 22. Der kan jeg alltid finne trøst og tilflukt som i en sterk klippe. I Herrens navn er det trygghet, og de gudløse får selv smake dommen over deres urett, v. 23. De skal utryddes, som i det store bibelske perspektiv må bety fortapelsen. Det kommer vi ikke utenom i bibelsk teologi og forkynnelse. Men Jesus er stadig veien bort fra denne undergangen. De som tar imot ham, får rett til å være Guds barn. Johs 1, 12.

Ingen kommentarer: