141.*

Salme 141.

David er ofte i bønn i sine salmer. For han er mange ganger i nød, og da må han tale til sin Gud om det. Her er noe vi kan stanse for i dag.

.

1. Min bønn er offer.

I v. 2 ber han om to ting om bønnen: la det være som røkelse eller røkoffer for Gud, og når han løfter sin hender i bønn, la det være som matoffer om kvelden.

.

Bønnen blir knyttet til røkelse i Bibelen, som i Åp. 5, 8 og 8, 3f. Symbolet er tydelig: Som røken stiger opp fra et bål eller alter, slik skal bønnen stige opp til Gud med en velbehagelig duft. Og hver dag ble det gjort røkoffer i templet.

.

Det er den daglige bønn David trolig har i tanke. La den nå fram til dine trone, Gud. Vi skulle heller ikke glemme disse bønnestundene. De er kontakten mellom oss og Gud. Bønnen er som livspusten i oss.

.

Det andre er matofferet om kvelden. Det var ikke et blodig offer som kunne sone vår synd. Det var heller et forbilde på Jesus Kristi fullkommenhet. 3. Mos. 2. Sammen med offeret ble det også brent virak som gav en velbehagelig duft for Gud. Matofferet taler derfor bl.a. om at vi skal leve et liv som er til Guds behag. Vårt mål må være å forherlige Gud med vårt liv og vår tjeneste.

.

Sammen med bønnen taler det om at vi ber, som David, om at vårt liv må ligne Jesus slik at det kan være til ære for Gud. Det er et stort ønske og en stor bønn. Det vil vi minne hverandre om i dag.

.

2. Mine ord.

Dernest ber David om at han ikke må tale på en måte som ødelegger for andre og for Guds sak, v. 3. Og det er lett å forsnakke seg, og ordene våre kan være farlige våpen. Og det er ikke lett å styre den, særlig når vi blir begeistret og engasjert i noe. Derfor ber David om at Gud må sette vakt ved munnen.

.

Jakob skriver noe sterkt om dette i sitt brev kap. 3, 6. Tungen er en ild, sier han. Og ilden kan brenne der den ikke skulle. Tungen er som en verden av urettferdighet. Den smitter hele legemet og setter livets hjul i brann og blir selv satt i brann av helvete. Tenk, slik står det i Skriften om din og min tunge.

.

Et lite ord kan altså gjøre uhyre stor skade. Det kan såre en øm sjel unødvendig, det kan sette ut onde rykter som tar ære og arbeid fra folk, det kan gi falskt vitnesbyrd i retten som fører til stor og alvorlig dom over uskyldige. Å renvaske seg fra slikt, er så godt som umulig for oss selv. Og alltid vil det henge ved oss til skade og gru i sjelen.

.

Vi trenger sannelig en god vakthund for munnen vår. Derfor er dette en viktig bønn.

.

Egentlig behøver vi først en nytt hjerte som tenker godt, før vi kan tale godt og rent. Og det hjerte og sinn kan bare Gud gi oss i den nye fødsel. Det er veien å gå. David taler også i neste vers om hjertet. Det må ikke bøyes til det onde – vi ber heller om at Gud må omskape det til et rent og rett hjerte.

.

3. Tukt.

Det er forskjell på venners råd og kritikk og de gudløses. Det sier David noe om i v. 5. Om jeg skal oppleve tukt og straff, la det komme fra et gudfryktig menneske. Han vil gjøre det i kjærlighet selv om han må slå meg. Det skal vi ikke vegre oss for – det er ydmykhet. Det er til vårt eget beste. Da lærer vi av våre feil og kan gjøre det bedre en annen gang.

.