Salme 125
Dette handler om Guds folk. Sions berg og Jerusalem er ofte symbol på dem i Bibelen. Dette folk står i en særstilling blant alle verdens menneskegrupper. Det gjelder Israel på sin måte og vi som trår på Jesus. Gud vil ta seg av sitt folk, ha omsorg for oss og lede oss til alle tider. Jesus sa i Johs 13, 1: Likesom han hadde elsket sine egne som var i verden, slik elsket han dem til det siste. Hans omsorg og kjærlighet opphører aldri.
Den som setter sin lit til Herren, står det i v. 1. Der ligger løsningen for oss alle. Da er vi trygge. Da står vi for evig. Og denne salmen vil nettopp styrke oss i troen på Gud. For tro er tillit. Den gjør oss trygge på at ”vi er hos Gud i nåde”, og ikke på grunn av våre egne gjerninger. Da blir livet og troen fast og bærer frukt for Gud. Tilliten er vokster i troen.
Om dette sier salmisten fire ting:
1. De er trygge i Gud, v. 1-2.
Du har Guds eget ord på det. Vi er som fjellet som står fast til evig tid. Guds løfter er vår trygghet i dette. Fjellet kan ikke flyttes og heller ikke sprenges i stykker av oss mennesker. Jerusalem ligger omtrent 800 m. o. h. Det skal store krefter til for å rikke på det! Det er sikkert. ”Enig og tro til Dovre faller,” sa noen en gang i vårt land.
Men Guds ord og løfter er sikrere. Det står ennå fastere. På et fjell kan vi skyte vekk noen steiner og fjellnibber. Men Jesus sa at ingen kunne forandre eller ta bort en neste bokstav fra Guds ord. Mat. 5, 18.
Og fjellene ligger rundt omkring Jerusalem, står det. Slik hegner Herren om sitt folk – nå og alltid. Han har satt et gjerde omkring sine der ingen fiende får komme inn. Det ble også sagt om Job, og det er sant. Job 1, 10. I en oversettelse står det at Herren omslutter sine.
Du må høre dette, kjære troende venn: I Jesus er du trygg, like trygg som det største fjellet. Og slik er det alltid. Ingen periode i livet ditt er unntatt her. Derfor sa Jesus i misjonsbefalingen: Se, jeg er med dere alle dager….
2. Lidelsen er kort.
Det kan komme problemer og trengsel for en kristen. Mange må oppleve det i dag i andre land. Det var mye trengsel i kommunistland for få år siden. Og mange lit for Jesus f. eks. i muslimske land i dag. I v. 3 sier salmen at de gudløse ikke skal hvile på de rettferdiges land. Det skal ikke vare alltid. Det vil ta slutt en dag, slik vi så at kommunistregimet tok slutt i Øst-Europa. –
Men det ligger også en advarsel i dette til Guds folk. Å være undertrykket innebærer visse farer for en troende. Etter mye press og trengsel kan han gi etter og skade sin tro og kanskje bli en frafallen. Eller han kan bli fristet til å ta hevn over enkeltmennesker som plager ham. Eller han rett og slett kan bryte sammen mentalt og menneskelig. Derfor setter Gud en grense. Derfor sier Peter at lidelsen er kortvarig, 1. Pet. 1, 6-7+ 4, 12-13. Og Jakob skriver at prøvelsen virker tålmodighet, Jak. 1, 2-3. Det er den rette frukt.
3. De gode, v. 4.
Bibelen taler bestandig om to slags mennesker. Den ene gruppen er de gode. De er ikke fullkomne i seg selv, men de er oppriktige i hjertet. Det betyr at de innser og erkjenner at de er syndere på mange måter. Men de har også fått tatt imot Guds nåde og tilgivelse for sine synder. Vår godhet er derfor egentlig Guds godhet.
Og dette leder de troende til å be for Guds folk at Gud må fortsatt være god mot oss og gjøre godt mot sine på jord. Gud vil nok gjøre det. Men dette viser det nye, gjenfødte sinn i oss som ønsker alt godt for sine trosbrødre.
Men alle er ikke oppriktige og gode på denne måten. Derfor viser salmen oss kontrasten:
4. De gudløse, v.5.
Dette er de som bøyer av fra Guds vei og hans ord. Derfor gjør de også urett og synder i handling med fri vilje. Noen gjør det åpenlyst og med frekkhet. Andre synder i det skjulte. Tendensen i vår tid er blitt at ingen lenger skammer seg over sine synder. De snakker åpent om dem, ja, til og med skryter av at de våger å gå mot Guds ord. De er blitt frie mennesker og kan gjøre som de vil.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar