124.*

Salme 124:
Et vitnesbyrd.

Denne salmen er også en sang ved festreisene som flere andre. Og etter innholdet er det et mektig vitnesbyrd fra en troende om hans liv med Gud. Derfor kan mange identifisere seg med den. David er satt opp som forfatter, og da må den tilhøre hans tid.

1. Bakgrunn.
Folket hadde vært i stor nød. De hadde aldri overlevd ved egen makt og styrke. Noen mennesker stod imot dem og ville sluke dem levende fordi de var fulle av vrede mot Israel. Det var som om mange vann overskyllet dem.

Vi vet ikke hvem disse menneskene var. Det kan ha vært tiden i Egypt da farao og hans hær ville ta dem og jage dem på Rødehavet. Beskrivelsen passer godt på den tiden.

Eller det kan vær hedningfolkene som de møtte på vandringen gjennom ørkenen. Flere ganger var de da i fare og måtte ta omveier for å komme trygt fram. Og når de var framme i landet, hadde de mange kamper å kjempe ut mot innbyggerne der. Og senere var filistrene en stor og sterk motstander som David var i kamp med flere ganger.

I vår tid er det ikke fienden. Landet vårt er ikke hærsatt nå, og vi har heller ikke et totalitært styre - selv om vi mange ganger skulle ønske det annerledes m.h.t. religionen. Likevel har vi motstand og fiender. Her er mange liberale kristne etter hvert i landet vårt. Og de har en tendens til å akseptere mye av verden og mener kirken skal være et sted for alle, som en sosial sammenslutning. Og de har en tendens til å kritisere og motarbeide de "gammel-troende" som holder på den gamle linjen med Guds ord som eneste autoritet. Da kan det bli vanskelig å leve rett og være frimodig. Mange kristne kjemper sin kamp her og føler de nesten går under i dragsuget.

2. Herren hjalp oss.
Israel blir nå oppfordret til å tale på en bestemt måte. Og det betyr at de gir Gud æren for alt. "Hadde ikke Herren vært med oss..." Slik skal de tenke og tale. Det er å ære Gud og vise at vi selv ikke kan noe. Herren var med oss - det er vitnesbyrdet og takken til Gud for all hjelp.

Hvis han hadde sviktet, hadde det vært ute med oss. Vi kunne ikke greie oss selv. Det var også sant om Israel, og det gjelder hele veien i deres historie. Løsningen var Guds hjelp.

Slik er det også med en kristen. Vi kan si det klart og rett fram: Hadde ikke Jesus frelst oss, var vi fortapte. All ære tilhører ham, og vi kan bare takke.

3. Vitnesbyrdet.
I v. 7 ser vi et vers som viser saken med et bilde og som passer på Israel og på alle kristne. Akkurat slik hendte det og slik er det.

Vår sjel er unnsluppet. Vi er frigjort og frelst. Fangeskapet er slutt og vi kom ut i friheten. Som en fugl av en snare, sier David. Snaren er all mostand mot Guds rike. Og en snare har det emd seg at den lurer fuglen inn i den. Så er den fanget uten at den forstår hvordan og hvorfor det skjedde. Fuglefangeren Satan er etter oss hele veien og prøver å lure folk inn i slaveriet under synden.

Men snaren ble revet i stykker. Det var Gud som grep inn og gjorde det. For oss kristne er saken så klar: Jesus, Guds Sønn, kom til jorden og ordnet opp. Han tok på seg vår synd og døde for den og ble dermed en soning for synden. Snaren ble revet i stykker og ødelagt.

Ved troen på Jesus unnslapp vi og kom ut i evangeliets frihet. Vi kan synge frimodig og glad og vitne:

Nå er jeg glad og lyk'lig,
min trelldom er fordi...

Tilbake står bare takken og lovsangen. Lovet være Herren, sier vi, v. 6. Vår hjelp den første gang og hver dag senere "er i Herrens navn", v. 8. Vi kan ikke greie oss uten ham. Han frelser og bevarer og leder oss trygt til himmelen.
Amen!