126.*

.

Salme 126, 1-6.*

Sann kristendom

Tekst:

Innledning:

Salmen har som overskrift: En sang ved festreisene. Her tenker vi særlig på reisen opp til Jerusalem ved de store høytidene. Da kom folk fra hele landet og noen ganger også fra utlandet. Og da måtte mange reise med båt over Middelhavet eller over land øst og nord for landet.

.

Ettersom Jerusalem var sentrum og denne byen ligger 800 m.o.h., gikk reisen oppover fra låglandet til byen. Derfor heter det ofte: Opp til Jerusalem. Dette var israelittenes store festreiser og mange mennesker gikk sammen gjennom landet. Og da sang de slik sanger som det er flere av i Salmenes bok. Det samme kunne skje på reisen hjemover, nedover landet til sine byer og land. Folk var glad i å synge.

.

Dette kan også stå som bilde på en sann levende kristendom. Her er flere sider ved kristenlivet som vi finner i disse versene. De skal vi stanse litt for nå.

.

1) En bevisst personlig frelse. V. 1.

Her tales om frigivelse. Historisk gjelder det trolig hjemkomsten fra fangenskapet i Babel, men det kan også peke på trelldommen i Egypt. Begge disse historiske hendelsene står for israelittene som mektige Herrens gjerninger for dem. Og de blir igjen bilder på all åndelig befrielse for oss mennesker.

.

Og dette er ikke myter eller ”fortellinger”. Det er noe som virkelig har skjedd i deres historie, noe personlig for hele Israels folk. Og slik er vår frelse personlig, og den bygger på historiske kjensgjerninger – da Jesus kom til jorden og døde for syndere. Forskjellen for oss er at nå skjer det med hver enkelt person når vi tar imot og trår på Jesus. Det er ikke noe kollektivt ved at vi er medlem i en kirke. Det er noe Gud gjør med hver enkelt person. Derfor kaller vi oss for ”personlige kristne”. Gud har i Kristus frelst OSS.

.

Vi vendte tilbake fra fangenskapet, som her står. Da virket det så stort at vi knapt kunne tro det. Vi var som drømmende. ”Det var som en drøm, for godt til å værte sant,” som en bibelparafrase sier. Men det var sant, det sier Guds ord. Og det må vi bygge på her også.

2) Sang og vitnesbyrd

Dette viser seg også i sang og vitnesbyrd, v. 2 og 3. Vi sang og jublet som nyfrelste kristne. Og når det blir virkelig stort, kan vi ikke annet enn å vitne om det og tale til andre om frelsen. Og folk skjønte etter hvert at vi hadde noe som de ikke hadde. Og noen samtalte om dette og tenkte: De må ha opplevd noe stort. De som kjenner Herren, sier nok at det var Han som hadde møtt oss.

.

Og da stemte vi og bekreftet det: Ja, det er sant. Gud har gjort store ting mot oss kristne. Det er ikke alle som bruker store ord om dette og kan uttrykk det slik de gjerne vil. Men her taler vi om hjertespråket og det vi skulle ønske å si til folk.

.

Vi trenger gjerne en oppmuntring i dette, og derfor kan vi si til hverandre: Vær bare frimodig og si til folk hva du eier. For det er virkelig stort! Vi har ikke noe å skamme oss over når det gjelder dette. For alt er Guds verk, og han gjør alt godt og fullkomment.

3) Takknemlighet

Den viser seg i takknemlighet over samvær med Guds folk i Herrens hus. Folket drog med jubel til Jerusalem for å feire høytiden i Herrens hus i fellesskap. Salme 84, 1-5: Her er det Korahs barn som synger om hvor elskelige Guds boliger er. De lengter etter dem. De er salige som bor der – og da bor de også sammen med andre Guds barn.

.

4) Arbeidslyst

Den viser seg i arbeidslyst for sjelers frelse. Det er en del av kristenlivet. Vi både ønsker at andre må bli frelst, og vi er med i en tjeneste for at det skal skje. Gud ber sin barn å være hans medarbeidere. Og det kan skje på flere måter.

.

a) Forbønn for de ufrelste. De er fanger som er bundet av synden. V. 4. Forbønnens makt i sjelevinnerarbeidet. Nå roper Guds folk til Gud: Herre, la de vende tilbake. Vekkelse er som en vårflom og uttørkede bekker fylles på nytt med mye vann. Det renner over alle steder. Og det er alt sammen Guds verk.

.

b) Personlig vitnesbyrd. V. 5-6. Våre vitnesbyrd og annet arbeid for Gud er et så-arbeid. Det kan gå lang tid frå våren til høsten kommer med frukt. Både arbeid og ventetid kan være slitsomt og krever tålmodighet og utholdenhet. Det kan komme motgang og misforståelser, og ofte må arbeidet vannes med mye gråt. Dag etter dag og år etter år går de med såkornet omkring i bygd og by. Det er frukten av arbeidet, men det er alltid av Guds arbeid og derfor er det hans fortjeneste.

.

En dag svarer Gud. Høsten er kommet. Nye mennesker blir vunnet for Gud. Da kommer også takken og fryderopet. Og i evigheten og himmelen skal vi se kornbandet. Noen nådde fram. Da stanser tårene og gleden overtar. ”En evighet blir ei for lang, til ham å prise med min sang.” Jfr. Joh 1, 43. Joh 4, 29.

.

.

Nå er spørsmålet til deg: Har du opplevd en personlig, bevisst frelse? Hvis ikke kom nå og få det klart. Jesus kaller ennå på syndere.

Er du også en sjelevinner for Jesus? Herren vil du skal være det.

Og: Elsker du Guds hus og hans forsamling? Der finner du kraft og frimodighet for ditt eget gudsliv og for tjenesten. Forsamlingen er som et hjem med mye mat og hvile og fred. Gud velsigne hver enkelt.

Amen.

.