onsdag 19. november 2008

121.*

Salme 121, 1-8. Vår hjelp!


Israel er på festreis, det er turen opp til Jerusalem på de store høytidene. Hovedstaden ligger på et fjell, og det er fjell omkring det – f. eks. Oljeberget. Noen reiste langt, fra nord i landet og fra andre land. Folket kunne møte mange farer både fra fiender og villdyr og naturkrefter.

.

Da hadde de ett sted å se hen: fjellene. Og jo nærmere de kom byen, jo mer så de av fjellene der. Og de visste de snart var framme. Fjellene står som bilde på det faste og sikre. Det er ikke noe magisk ved fjellet, men de kunne tenke: Slik er vår Gud. Han er vårt berg og fjell som står i alt som møter oss.

.

Som kristne har vi mange slike fjell. Det betyr at Gud har gitt oss noe som alltid varer. Det er oppfyllelsen av løftet og forsikringen i Hebr. 1, 12: Men du er den samme. Selv om hele verden går under og alt forsvinner, er Herren Gud der. Skal jeg få peke på to-tre slik fjell i dag:

.

1. Golgata.

Den ligger i Jerusalem og står for selve grunnvollen i vår kristendom. Her kan vi følge Guds hånd med våre øyne. Salme 123, 2. Og der ser vi ”hva vår frelse kostet har”. Vi løfter øynene nå opp til Golgata. For en gang gjorde Gud noe der, han handlet med hele menneskeslekten på dette fjellet.

.

Intet fjell er til så stor hjelp og nytte som nettopp Golgata.

- Der reiste de et kors midt mellom to syndere.

- Der samlet Gud all verdens synd – store og små.

- Der ble Guds egen Sønn ofret og ble derfor en soning for alle våre synder.

- Der var Jesus vår stedfortreder. Det Gud gjorde med ham, det gjorde han med oss.

.

På Golgata bygger Gud en grunnvoll for vår frelse. Og det hendte Langfredag for snart 2000 år siden. Et svakt bilde på Jesus er dette: Soldater dør i krigen i kamp mot fienden, og de blir ofret for at vi skulle få frihet.

.

For Gud kostet det bare så mye, mye mer. Og friheten var så mye større.

.

Løft dine øyne nå mot Golgata. Se Guds hånd som arbeidet på din frelse en gang. Og så kan vi lese hva Mibelens menn skriver om denne handling:

.

- Paulus skriver til romerne: ”Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham?” Rom. 8, 32.

- Paulus skriver også til korinterne slik: ”Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud. 2. Kor. 5, 21.

- Peter skriver til sine venner: ”Han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår er dere blitt legt.” 1. Pet. 2, 24.

- Johannes skriver på sine gamle dager: ”Han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens.” 1. Johs 2, 2.

.

Se hva Jesus gjorde for deg. Han tok dine synder og bar dem opp på korset. Nå vil han lede oss alle dit opp for å se det klart.

.

Løfte deg sjel til Golgata til de dype vunder.

Evig liv går ut derfra for hver fattig synder.

.

Mitt skyldbrev er utslettet,

Min regning er betalt.

Han naglet det til korset,

Den gang han sonet alt.

Det er et godt fjell. Vår forkynnelse og arbeid for Gud må være klart og tydelig. Da må det være forankret i Golgata og bare der. Golgata er løsningen på alt.

.

2. Oljeberget.

Det andre fjellet vi skal se i dag er det stedet Jesus talte med sine venner om hva de skulle gjøre når han var borte. Det gjorde han flere ganger. Men den siste gangen han talte slik, kort før han gikk til himmelen, var på Oljeberget nær Jerusalem. Apg. 1, 8 og 12.

.

Han sa ikke at alle skulle bli store predikanter, slik som Peter var det på pinsedag. Han talte til tusener og vant to tusen den dagen. Men Jesus sa de skulle være vitner og å forkynne evangeliet. Det er vårt oppdrag. Fruktene skal Gud sørge for. Å være vitne kan alle kristne, hver på sin måte.

.

Som frelste syndere er vi Kristi vellukt for Gud blant mennesker, 2. Kor. 2, 15, og vi er Kristi brev, 2. Kor. 3, 3. Om vi lever med Gud, er det alltid noen som vil merke det og se at vi er andre mennesker enn folk flest. Det er vår nød at vi lykkes så lite i hverdagen her. Og vi ber stadig om tilgivelse for det, og om større visdom og kraft til å leve bedre.

.

Noen skal også reise ut som forkynnere og misjonærer. Hvordan skal de ellers få høre? Derfor sa Jesus til sine en dag: Gå ut i all verden. Mat. 28, 19. Guds finger peker på et sted for deg også. Nå må du følge hans hånd, og gjøre som han sier deg. På Oljeberget er det hjelp å få.

.

Og hjelpen er: Gud selv har sagt det! Du kan bli frelst – og du kan være et vitne. Det er ikke noe vi finner på av oss selv. Vi går ut på Guds kall, og etter hans veiledning.

.

3. Sion.

Det siste fjellet i dag er Sion, Davids by, Jerusalem. Det har alltid vært et bilde på himmelen. I Åpenbaringen står det om Det nye Jerusalem. Det er dit vi lengter når lidelse og kamp og motløsheten vokser i oss. Det kan være stunder i vårt liv da vi vil gi opp. Kampen blir så tung og striden synes nytteløs.

.

Hva skal vi gjøre da?

Løft dine øyne opp mot fjellet – mot Sion. Der er hjelp i all nød. Og den skjer på to måter nå:

.

A. Der er vårt hjem. Vi skal en dag komme dit og hvile ut. Det var dette som gav martyrene håp og kraft til å holde ut når løvene kom på arenaen i Rom. Det er bare så kort tid igjen. Nå er vi snart hjemme. Alt det vonde vil bli glemt, og vi tar del i seiersangen med hele vårt indre. Da har vi bedt og stridd for siste gang. Målet er nådd – og det var verd prisen.

.

Da skjer det som står i v. 8 i salmen: Han skal bevare din utgang fra denne verden gjennom dødsdalen og du blir befridd fra synd og uro og motgang. Og han skal bevare din inngang inn i himmelen. Jesus er altså ved dødsleiet og like ved perleporten. Han sørger for at du kommer inn.

.

B. Herren er med hele veien. Det er hans løfte. Han sier det flere ganger i salmen. Disse løftene er din støttestav og oppmuntring gjennom livet. Det er ved sine løfter han hjelper oss gjennom.

.

Vers 3f: Din fot skal ikke vakle og du skal ikke slumre. Det sørger han for. For han sover ikke. Slipp du ham bare til.

Vers 5: Du har en hyrde og vokter. Han følger deg over alt – som en skygge en solskinnsdag. Rett ved din høyre hånd er han, selv om du ikke ser han. Men du vet det, for han har sagt det klart. Og Gud kan ikke lyve.

Vers 6-7: Du har her et løfte om å bli bevart. Når det står at solen ikke skal stikke oss, har det en lærdom for Guds barn: Selv det beste – som solens stråler – innebærer farer. Gud vil verne oss mot det ved å bevare oss som sine barn gjennom fristelser og farer. Han har oss i sin omsorg og varetekt. Han er himmelens og jordens skaper, v. 2. Og da har han makt og kraft til å føre oss gjennom alt her i verden. Og på denne reisen får vi bo i hans hytte. Der gjemmer han oss. Salme 27, 5. Ja, denne hytte er hans skygge som er like ved oss, et tilfluktssted og et skjul i Ham Jes. 4, 6. Obad. 1, 17.

.

Målet er nær – vårt rette fedreland. Er du også på vei dit?

.

Ingen kommentarer: