118.*

Salme 118.*
Vers 22: Hovedhjørnesteinen.
Israel skal prise Herren fordi han i sin miskunnhet har frelst det, da det i sin nød ropte til ham om hjelp, 1-5. Folket uttaler sin faste tillit til ham og sin forvissning om at det ved hans hjelp vil seire over hele den fiendtlige verden som omgir det, 6-12. Den har villet få det til å falle, men han har efter å ha tuktet folket frelst det ved sin allmektige kraft, og derved fylt det med jubel og forvisset det om at det aldri skal gå til grunne, 13-18. Israel vil nu prise ham i helligdommen for hans frelse, hvorved han har forvisset det om det nådens under at Israel, dette av hedningene så dypt foraktede folk, skal bli gudsrikets hovedhjørnesten, 19-24. Israel slutter med bønn og med gjentatt lovprisning, 25-29.

- Den spådom som ligger i folkets forvissning om å skulle bli gudsrikets hovedhjørnesten, er opfylt i Kristus (Matt 21, 42. Ap. gj. 4, 11. Efes 2, 20. 1 Pet 2, 7).

I denne takkesalmen finner vi en profeti om Kristus, v. 22. Folket jubler over det Herren har gjort og lovpriser ham. Kongen selv taler i v. 28f.

NT bevitner at hjørnesteinen er Kristus. Han ble forkastet av menneskene - både jødene på Jesu tid og senere og mange hedninger. Guds utvelgelse var ikke beroende av det: han utvalgte nettopp den som menneskene forkastet. Og derfor er det også et under. Mat. 21, 42. 1. Pet. 2, 6f.

Bygningsmennene som skulle bygge Kristi rike var de skriftlærde og fariseerne. De forkastet Messias som uduelig. Han var i veien for dem og tok fra dem all ære. De valgte å bygge på sine egne gjerninger. Likevel ble Messias den faste grunn og hovedhjørnestein for Guds rike på jord. Ingen kommer forbi ham om de vil bli frelst.

De som tar imot, opplever fryden og undringen: Herren har gjort dette. Og de velsigner han som kom og stadig kommer inn i deres liv.

Vers 24 (22-26).
Om Messias, v. 22. Mat 21, 42; Apg. 4,11. Da Jesus kom, kom ”dagen”. Og her er flere slike store dager:

1. Langfredag, på Golgata. ”Verdens forsoning ble nå fullbrakt.”
Mat 20,28: Han ga sitt liv som en løsepenge for mange.
Mat 26,28: Dette er mitt blod, den nye pakts blod som utgydes for mange.
1 Joh 2,2: han er en soning.
Hebr. 2,9: Ved Guds nåde skulle han smake døden for alle.
Dette er dagen. Jesus betalte din skyld.

2. Frelsesdagen. Da jeg fikk tro det Gud hadde gjort og sagt.
Det skjedde ikke ved mitt eget strev, ved loviskhet eller i uvisshet.
- Jeg så det i Ordet: Alt er gjort ferdig. Jesus har betalt. En ny dag rant opp.
- Tollmannen Luk 18, 13ff.
- Fangevokteren, Apg 16, 30ff.
Dette er dagen.

3. Gud vil bruke oss. Vi skal berge sjeler, være med i misjon. Det er rike stunder å være med i, vitne om Gud, se noen bøye seg ved korset. ”Korset å skue der avguden stod.”

Det er Guds bestemmelse med de kristne.
Ute: Misjonærene fryder seg når hedningene kommer og tar imot. Det er hellige stunder – i den stille tropenatta og her i det kalde Norge.