onsdag 19. november 2008

117.*

Salme 117*
Sangeren byder alle hedninger å love Herren for den miskunnhet og trofasthet han har vist sitt folk, 1. 2.

1. Guds nåde. Det er frelse for Jesu skyld. Ef 2. Vi er intet og kan ingen ting i oss selv. Den tanken skaper ydmykhet.

2. Guds bevarelse. Han er trofast mot sitt ord og folk, på tross av feil og mangler. Han er alltid med oss. Mat. 28, 20.
3. Derfor lovsang.

Dette er ikke en oppdikta sang, noe vi selv har laget. Vi sier ikke: ”Nå skal vi være glade.”

Men det er resultat av frelsen. Når vi ser inn in hans verk for oss, kommer takkesangen.

Da er det grunn til lovsang, og den kommer. Sangen blir født i vårt hjerte.

Ingen kommentarer: