110.*

Salme 110, 1: Prest etter Melkisedeks vis.

David forkynner menigheten at han i ånden har hørt hvorledes Herren har gjort Messias, hans herre, delaktig i sin allmakt og gitt ham herredømmet over hans fiender, 1. 2, og at Messias eier et hellig folk som i villig lydighet tjener ham i kampen mot fiendene, idet Herren har gjort ham til en evig prest efter Melkisedeks vis, 3. 4. Derefter skildrer han hvorledes Messias med uimotståelig makt overvinner og slår ned alle sine fiender over den vide jord, 5-7.

Denne salmen er tydelig om den messianske preste-kongen. Før kristen tid betraktet også jødene den som messiansk. NT forklarer og viser at den handler om Jesus Kristus. Mat. 22, 43ff; Apg. 2, 34ff; Heb. 1, 13; 5, 6-10; 7,11.28). Jesus viser at Davids ord: Herren sa til min Herre, at den kongen som Herren innsetter, må være noe mer enn et menneske av Davids ætt. Når David kaller ham Herre, hvordan kan han da være hans sønn?

I østerland fikk kongesønnen plass ved kongens høyre hånd når han ble innsatt som medregent. Slik har Kristus fått den høyeste æresplass hos Gud. Et menneske kan ikke ha det.

Guds folk kommer villig til ham, Messias, og de er kledt i hans rettferdighets hellige skrud. Ordet villig betyr egentlig frivillig offer, dvs de vil ofre seg selv for Herren. Rom. 12, 1.

Messias er konge som hersker, og prest som ofrer seg selv for folkets synder. Han er prest etter Melkisedeks vis, som var et evig prestedømme uten begynnelse og slutt. Også han forente det prestelige med det kongelige. 1. Mos. 14, 18. Offertjensten ble fullbyrdet på Golgata, mens bønnetjenesten fortsetter i himmelen nå. Heb. 7, 25. Hans kongelige embete skjer i dag når han får herske i våre hjerter og liv, men siden skal det vise seg åpenbart når alle skal bøye seg for ham.

Vers 3: To ungdomsflokkar. Slik er det alltid og alle stader i kristne land.
Kristi unge skare er ulik dei i verda. Dei kan sjå like ut i det ytre, men du for ein skildnad inni – om dei lever med Jesus. Nokre vil ha ein fot i verda og ein hjå Jesus. Det er umogeleg. Å haølta til begge sider er å ha eit halvt hjarta. Difor vil det alltid vera skilnad mellom Guds sanne born og verda.

1) I heilag prydnad (skrud) kjem dei. I seg sjølv hadde dei ikkje det. Ved trua fekk dei Kristi rettferd av nåde. Jes 64,5. Rettferda vart kjøpt på Golgata med Jesu blod. Og ho er vakker, ein prydnad sett med Guds augo. Og heilag. Guds unge folk skulle òg leva i samsvar med det.

2) Dei kjem til Jesus. Joh. 6,37. Dei kom første gong og fekk drakta. Og dei kjem dagleg til han, heile livet. Dei treng det avdi dei syndar dagleg, i tanke ord og handling. Difor treng dei tilgjeving og ny nåde til alle tider. Dei kristne lever på nåde, anten dei er gamle eller unge. 1.Joh. 1,9.
Men dei kjem og for å få kraft og vegleiing til å leva vidare, få klårleik i livskallet m.m.

3) Dei er som dogg om morgonen. Det er eit vakkert bilete på Guds folk. En dråpe er ikkje mykje verd i seg sjølv.
- Han må få spegla av lysstrålene frå sola. Då glitrar og skin han som ei sol. Slik er me lys på jorda berre når me får visa fram Jesus i oss. Me skal vera ein refleks av han. Joh. 8,12.
- Men dråpen er rein, der han ligg mellom alt det ureine på jorda. For han har fått noko frå Gud, slik Guds folk har fått alt frå han.
- Dråpen si oppgåve er å vatne jorda, leggja eit fint vassdekke på den tørre jorda slik at det gror og veks. Det ser lite ut, men ofte avgjerande. Slik skal du sjå på deg sjølv, Guds ungdom!
- Men: dråpen svinn bort når sola sjølv kjem! Når Jesus vert stor for folk, bleiknar alle andre. Og i himmelen skal han vera alt i alle. 1.Tes 4, 16. Då skal han henta alle sine doggdråpar heim.

4) Men til den dagen kjem, møter dei viljug fram! Dei legg livet sitt i Guds hand. Når han vil bruka oss, vil me gå. Ta eit tak, stå på post om mange sviktar ikring oss. Kva bed han deg om i dag?