109.*

Salme 109.

.

David er oppført ved denne salmen også. Her taler han samtidig om sin samtid og blir så profet og taler om Messias, slik f. eks. salme 31, 38 og 41 gjør.

.

1) Først taler han om sine fiender som hater ham på tross av at kongen vil dem vel, v. 1-5. De gjengjelder kjærlighet med hat. I den sammenheng sier ha at Gud ikke må tie. Min lovsangs Gud, sier han. Midt i trengsel og motgang er han opptatt av å synge lovsanger for Gud. Det minner om Paulus og Silas i Filippi fengsel. Der gjorde også de det. Apg. 16. David har flere sterke ord om dette: Fienden er både ugudelige og falske og de strir imot ham uten årsak. De gjorde ham ondt og hatet ham på tross av kjærlighet – og ”enda jeg bare er bønn”. Dette avsnittet er dermed en ydmyk bønn om befrielse.

.

2) Nå ber han igjen Gud straffe i sin rettferdighet i fullt mål, og det er særlig en han tenker på (hvis han ikke tenker på fienden som en mann), v. 6-15. Det er vanskelig for oss i evangeliets tid en slik detaljert bønn om straff.

.

Sett en ugudelig over ham, v. 6. Ingen liker å bli styrt av onde mennesker, og særlig ikke de som er onde selv. Derfor er dette en særlig sterk bønn om en streng dom. Han vil fienden skal bli straffet på mange måter. Og særlig sterkt blir det når han sier i v. 12: La han ikke finne noen miskunnhet og ingen forbarme seg over familien. Dette er et av de steder som en føler bare kan tilhøre Messias. Bare han har rett til en slik dom og straff over folket. Og det vil en gang skje.

.

3) Her kommer litt av begrunnelsen for den strenge dommen, v. 16-20. Det er en sterk beskrivelse av den onde fienden. Han var ubarmhjertig, forfulgte de fattige og elsket forbannelse. Han var tvert om opptatt med forbannelse og kledde seg i den. Vers 20 er summen av det hele her.

.

Det ser ut til at David har 5. Mos. 19, 16-21 i tanke. Der er en grunntanke at et falskt vitne skal få sin dom slik: Dere skal gjøre mot ham som han hadde tenkt å gjøre mot sin bror. En falsk anklage skal altså ramme den som kommer med avklagen. Da blir en rettferdig dom etter den mosaiske lov. Ingen skal gå fri.

.

4) Videre skildrer han sine store lidelser, v. 21-29. Han ber om at Gud må behandle ham godt – men også her må det bli på grunn av Herrens navn og miskunnhet. David vet godt at han ikke er verdig til frelse og befrielse. Men han har lært å bygge på Guds nåde. Han er selv elendig og fattig, ja, som en skygge. Han har ikke noe å kreve, men ber om nåde. Og da ber han også for sine motstandere. Han vil ikke hevne seg personlig, men stoler på at Guds dom er best. De må kjenne at du har gjort det, sier han, v. 27.

.

5) Når Gud i himmelen har ordnet alt, kan han trygt prise sin Herre, v. 30f. Og de vil han gjøre for folket når mange er samlet. Han skal ikke skamme seg over sitt liv, men vise at Herren frelser den fattige og gir ham livet.

-

Slik vil altså Messias også gå gjennom utrolige trengsler fra mennesker – men oppleve Guds oppreisning og frelse til slutt. En antydning om det er v. 8 som ble brukt om Judas som svek sin Mester, Apg. 1, 20.

.