149.*

Salme 149

Sangeren ber Israel å love Herren for den nåde og frelse han har gitt det, 1-4, og uttaler så sin faste forvissning om at det skal seire over sine hedenske fiender og straffe dem for hva de har gjort imot det, 5-9.

Lovsangen hører til i de frommes forsamling, v. 1. Og det er en ny sang på jord. Og da står det at Israel – Guds folk – skal få glede seg i Gud, v. 2. Han er både vår skaper og herre, og vi kan prise ham på mange måter. Den tryggheten som skaper en slik lovsang og takk, er at Gud har behag i sitt folk, v. 4.
Han elsker oss og har skaffet en herlig frelse til oss, og den pryder han oss med, v. 4. Tenk, Guds barn betyr så mye for Himmelens Gud at han har behag i oss. Han ser på oss med godvilje, for vi er hans verk både som skaper og frelser.
Lovsangen er et tveegget sverd, skriver han, v 6. Den jager bort synd og vondskap i hjertet, skriver Fr. Wisløff, og den virker utover med seier og framgang for Guds rike.

Mon vi ikke har glemt denne siden ved kristenlivet mange ganger. Lovsang til Gud har en veldig makt med seg. Men den må være ekte. Den er for de nedbøyde, står det, v. 4. Det er de som ser sin synd og har sin frelse alene i Jesus på grunn av hans død og forsoning. Og da har vi grunn til glede og stor fryd.
e 149.