147.*

Salme 147.

.

Denne salmen handler også om lovsang, som flere andre salmer gjør. Den er anonym. En del av salmene er det. I denne salmen får vi tre oppfordringer til å lovprise Gud. Det kan se ut som at salmen er skrevet etter at Jerusalem er gjenoppbygget etter krig eller annen ødeleggelse. Det bor nå folk der, og salmen er mer fylt av glede og framtidshåp.

.

1. Israel blir første gang oppfordret til å prise Herren, v. 1-6.

Lov Herren, står det. Herren har nå hjulpet folket med å bygge byen og folket er samlet der igjen. Folket er helbredet både nasjonalt og åndelig og alle har fått sin rett igjen. Da er det klart at de har grunn til å juble.

.

At det er åndelig nød de er befriet fra, går klart fram av v. 3: Herren helbredet dem som har et sønderknust hjerte. Her er Gud framstilt som den store legen for folket. Han oppsøker de som lider, bøyer seg ned til den syke og gir hjelp.

.

Hjertesår er det nok mange som har. Og det kan være flere grunner til det. Men i en sum er det nok synden som ligger bak. Derfor er det Bibelen kaller oss igjen og igjen til omvendelse. Det betyr å vende om fra synden, bekjenne den og be om nåde og syndsforlatelse. Det er først da hjertet får det godt og blir helbredet.

.

2. Andre oppfordring til lovsang, v. 7-11.

Gud glemmer ingen og går ingen forbi. Han har gjort alle ting vel for alle mennesker, for han er stor og rik på kraft, v. 5. Derfor er det naturlig for oss å svare Herren med takk og lovsang, v. 7. Takken er i seg selv en lovsang.

.

Nå regner salmisten opp en rekke velgjerninger som folket har fått. Det er godt å bli minnet om dem. Han gir regn for at grøden skal bli god, dyrene får mat i fjellet og på beite. Det er uttrykk for at han sørger for oss.

.

Menneskene ser ikke alltid det. De går fram i sin egen kraft og etter sin vilje. Gud ser etter mennesker som frykter ham og venter på hans nåde. Å frykte er ikke her å være redd Gud, men det er å følge ham med hjerte og liv. Slike mennesker vil takke og prise sin Herre.

.

3. Den tredje oppfordring, v. 12-20.

Nå vender Herren seg spesielt til Sion, Jerusalem. Og det er sentrum i hans eget land og folk. Derfor er han deres Gud, v. 12. På en spesiell måte skulle de prise Herren.

.

Han minner dem om den velsignelse han har gitt dem. Velsignelse er ikke bare materielle goder som landet hadde gitt dem. Det er den åndelige nærhet og samfunn det er mellom ham og hans folk. Men hans velsgjerninger viser seg i det ytre. Folket forstår det best da.

.

Han gir folket fred og sender sitt ord stadig ut til menneskene og har kunngjort Israels folk sine bud og lover. Han har handlet på en helt annen måte med Israel enn med hedningene, v. 20. Det kan vi også si om oss kristne. Vi har fått så rikelig av nåde og frelse og talløse løfter og gode ord sendt fra himmelen. Vi har stor grunn til glede og skulle si Ham takk mye mer enn vi gjør. Det blir vi oppfordret til her.

.

4. Halleluja.

Flere salmer avsluttes med dette ordet. Og det betyr faktisk Pris Herren. Det er i seg selv en oppfyllelse av oppfordringen i v. 1: Lov Herren.