144.*

Salme 144.

.

Denne salmen er av David og er en bønn-og takkesalme. Han har vunnet seier og vil takke for det, men han venter også å vinne flere seire over fienden. Salmen er som en overgang mellom Salme 143, som var en bønnesalme, og til Salme 145 som er fylt av takk. Ulykken trekker seg bort og han ser berging. Da er det tid for lovprisning, v. 1.

.

1. Lovsang, v. 1-4.

Når vi ser at Gud er god mot oss, er det lett å synge lovsang. Vi kan nok glemme det iblant, vi er ofte sløve. Likevel er det lettere enn i motgangstider. Denne gang har David sett det klart. Herren er min klippe, det eneste som står fast til alle tider. Det er han som har lært meg å føre krigen på rett måte. Se også Salme 18.

.

I v. 2 regner han opp flere ord som beskriver Gud for ham. Det samme gjelder i vår tid, når vi går i åndelig strid. Gud er hans miskunn, dvs, han viser bare miskunn mot oss. Hadde det ikke vært for hans nåde, var det ute med oss alle. Gud er også festning, der vi kan søke tilflukt i all slags nød, og som er et vern for oss. Hva skulle det blitt med oss om det ikke var sant? Han er også en borg for oss, et sted vi kan bo og være trygg mot alle fiender.

.

Gud er også en redningsmann, en frelser som redder oss nåpr vi faller og fører oss trygt gjennom farene. Og han er vårt skjold, der han bevarer oss personlig fra alle angrep fra fienden. Jfr. Ef. 6, 10ff.

.

Til slutt i vers 2 står et talende uttrykk: Herren er ”den jeg tar min tilflukt til”. Det er redningsmannen som står med åpne armer når vi flykter til ham. Det er sant i legemlig og menneskelig nød, og ikke minst i vår åndelige situasjon.

.

Vi blir også minnet om at vi er små for Guds åsyn. Vers 3 er en gjenklang av Salme 8, 5, og vers 4 viser hvor kort vårt liv er, som også Bildad sier til Job, Job 8, 9. I oss selv er vi bare en skygge – ingen ting. Da har vi større grunn til å prise Gud på jord. Tenk, han tar seg av så svake skapninger!

.

2. Herre, vis at du er min frelser, v. 5-14.

David vet at Gud kan og vil hjelpe. Men nå ber han om at Herren må bøye seg ned til ham. For nå behøver han hjelp og beskyttelse. Han må rekke ut sine hender og la lynet spre fienden. Herren må forvirre dem og befri salmisten.

.

Han bruker mange sterke uttrykk for motstanderne som kanskje er filisterne. Han har også billedspråk for sin egen utfrielse. Og dermed kan hans ord passe også på vår situasjon. Vi behøver mange ganger hjelp og utfrielse. Og vi kan ikke alltid sette nøyaktige ord på dem. Da kan vi bruke Davids ord som våre uttrykk for det vi tenker og føler.

.

Når Herren har hjulpet ham, vil han synge en ny sang for sin Gud. V. 9. Han vil spille harpe og synge om frelsen og om Ham som berget ham. For nå er han viss om at han skal bli berget, v. 10. Det er troens visshet fordi Gud skal gjøre det. Han teller ikke soldater og våpen og stoler på dem. Nei, han ser opp til sin Gud etter hjelp. Og da er seieren vunnet!

.

3. Et salig folk, v. 15.

Nettopp slik skal vi også gjøre det. Vi skjal ikke se på hva vi selv makter eller hvor sterk tro vi har. Da går det alltid galt. Det folk er salig som har det som David og har Gud Herren til sin Gud.

.

Da er vi et lykkelig folk, både som enkeltkristne og som et samfunn. I Jesus Kristus har vi også adgang til denne Gud og den frelse og velsignelse Jesus kjøpte til oss.

.