131.*

Salme 131*
David vitner om at han ydmykt har oppgitt alle høye tanker og høitflyvende planer og gitt seg helt over i Herrens vilje, 1. 2, og formaner Israel til alltid å stole på ham, 3.

David – ved festreisene til Jerusalem.
1. Han er ydmyk. Det er en god dyd, det er å være liten i seg selv. En kristen skryter ikke – det er ugudelig. Men han sier: Jeg klarer meg ikke selv, jeg behøver Guds hjelp - i alt. Både Peter og Jakob skriv er om ydmykhet i sine brev (bl. andre). Der får vi en direkte oppfordring til å ydmyke oss for Gud. Det betyr å bøye oss for det Gud sier og vil. Ofte betyr det at vi må gi slipp på egne tanker og vår vilje.

2. Han taler om ”store ting” – det er gåtene hos Gud og hvorledes Gud styrer. I Guds ord er gåter. I livet ditt er gåter. Men han gir seg ikke av med det som er for stort for ham. Også det er en del av ydmykheten: Vi må se at Guds tanker er høyere enn våre. Vi har som kristne sett noe av Guds hemmelighet, men mangler forståelse for ”dybdene i Gud”. Det må vi vente med til vi er hjemme en dag.

3. Vi har fått svar, v. 2-3. ” Vær stille for Herren.” Vent på Guds time.
Det er Guds råd til oss om enn det er vanskelig.
1. Pet 4, 19: Vi skal overlate saken til Gud når vi ikke finner løsning selv. Det gjelder både lidelsen og spørsmål om hvordan Guds vilje er og de dype ting i Guds ord og råd. Svaret er å vente på Guds dag – og ved mange ting må vi da vente til evigheten begynner. Hjemme hos Gud ligger fasiten på alt.