138.*

Salme 138.

Denne salmen begynner med Davids ønske om å prise Gud av hele sitt hjerte. Lovsang er viktig i Guds rike og den enkeltes gudsliv. Ofte blir det likevel med leppene. Tillærte sanger er lette å synge med munnen, men er hjertet med? I denne salmen finner vi noen andre fine uttrykk som hørere med i gudslivet.

.

1) Jeg vil kaste meg ned, v. 2. Det er den ydmyke sin stilling. Vi bøyer oss for de store etter gammel skikk. Det er å vise respekt og ære dem. David vil kaste seg ned foran ditt hellige tempel, står det.

.

Templet var ikke bygd på hans tid, så her må han mene tabernaklet. Det var helligdommen i Israel under hele ørkenvandringen og lenge etter. Templet ble først bygget under Salomos tid. I det hellige hus møtte de Gud. I et slikt møte må et lite menneske bøye seg. Det er overmot å trosse Ham. Vår tid har mistet noe her. Og da går det folket ille. Derfor må hele vårt folk og vår tid igjen bøye seg for Den Allmektige.

.

2) Du har gjort ditt ord større, v. 2. I vår bibel står det: større enn alt ditt navn. Både i den gamle greske bibelen Septuaginta og den gamle syriske Peshitta oversetter slik: ditt navn større enn alle navn. Det gir god mening og stemmer så godt med Fil. 2, 9-11. En dag vil alle folk erkjenne det og bøye seg i støvet for Gud.

.

Men det er sant også nå. I alle troendes hjerter er det slik: Guds ord er det som styrer oss og bestemmer vår vei. Vi holder det høyt og ærer Ordet. Først og fremst har det forkynt oss om Jesus og hans navn. Jesus betyr: Herren er frelse, og det har vi opplevd ved å tro på ham. Vi synger faktisk av hele vårt hjerte (v. 1): Ved navnet fant jeg frelse, intet annet frelse kan.

.

3) Du gjorde meg frimodig, v. 3. Dette henger så nøye sammen med det som står ovenfor: Vi møtte Frelseren og ble frelst. Da skjedde det noe med oss. Saktmodige og beskjedne mennesker begynte å synge og vitne om dette under. Det var ikke naturlig for dem, de hadde kanskje ikke naturgaver som skulle vise det.

.

Men Jesus ble stor! Og det måtte de få si til noen. Ikke alle gjorde det på en talerstol. Men de var sterke vitner likevel. De viste med livet sitt og i samtale at de tilhørte Jesus fra Nasaret. Gud hadde gjort de frimodige. Når vi svikter her, kan vi gå tilbake til hans navn og frelse og lese oss glad på nytt i hans ord.

.

4) Alle jordens konger skal prise deg, v. 4.

Dette viser indirekte at evangeliet om vår frelse skal nå ut til alle folk og land. Alle ledere og konger skal en dag se det og bryte ut i takk til Gud. De får høre det Ordet forkynner og ser storheten i det. Ikke alle blir personlig kristne av dem heller. Men mange statsledere har vært troende, og det vil bli flere – før Antikrist kommer og overtar styret. Og kanskje peker dette ordet helt fram til Tusenårsriket da alle folk skal hylle Herren og si: Herrens ære er stor, v. 5.

.

5) Her ser til den ringe, v. 6.

I åndelig forstand er alle mennesker ringe – de er syndere og fortapt uten Guds frelse. Det erkjenner alle de som kommer og blir frelst. Mange er hovmodige og vil ikke erkjenne sin sanne stilling for Gud. Og det vil være til deres egen undergang.

.

Men den ydmyke gir han nåde. Og salige er de fattige i ånden, de skal se Gud. Mat. 5, 3. For Herren stiger ned til synderen, tar imot den ydmyke og tilgir synden og renser ham fra all urettferdighet. Derfor kan alle bli frelst. Derfor er det håp for deg. Kom, du som er liten i deg selv. Fall ned for ham, og han tar imot deg. Luk. 15, 1-2.

.

6) Gud bevarer sitt folk, v. 7f.

Flere uttrykk i de siste to vers viser oss det. For Gud har selv interesse av å bevare sine til siste slutt. Han vil ha oss hjem til sin himmel.

.

- Du holder meg i live – selv om jeg vandrer midt i trengsel. Ja, slik står det. Mange troende har det ikke lett. De har kanskje mye trengsel i sitt indre liv, og noen har ytre motgang som er vanskelig å takle. Men herren holder meg i live. Det opplevde martyrene ned gjennom alle tider. Og det vil Guds barn erfare hele veien.

.

- Du frelser meg ved din høyre hånd. Det er uttrykk for kraft og styrke. Og Gud bruker hele sin himmelske veldige makt når han henter sine kjære ut av trengsel og motgang. Det skal ikke stå på ham. Hans høyre hånd har makt over alt på jord.

.

- Herren vil fullføre sin gjerning for meg. Det var han som begynte da han kalte oss ut av verden til å tro på Jesus. Den hellige Ånd følger oss gjennom hele livet med hjelp og veiledning. I det siste stykket over dødsfloden skal han også lede oss. Det er som Paulus skriver i Fil. 1, 6: Han som begynte en god gjerning i oss, skal fullføre den inntil Jesu Kristi dag.

- - Takk, Jesus, for frelsen gjennom alle tider!