102.*

Salme 102, 24-29.

.

Dette avsnittet handler om et menneske i nød, noen tror det er trelldommen i Babel forfatteren tenker på. Hele salmen er en bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn, v. 1. Og slik har mange mennesker det i ulike situasjoner i livet.

.

I slutten av salmen kommer så løsningen der forfatteren viser til Messias som alltid er den samme. Hebr. 1, 10ff siterer dette ordet om Jesus. Han er svaret på alt i et menneskeliv. La oss se på dette avsnittet igjen:

.

1. Mennesket i fare, v. 24.

Min kraft er bøyd på veien og mine dager forkortet. Det passer både på Israel (Judah og Benjamin stammer) i Babel, og på enkeltpersoner til alle tider. Her tenker vi ikke på legemlig tretthet og at man kjenner seg utslitt etter dagens strid. Den kan være sterk nok, men her taler vi om åndelige sannheter.

.

Det var også åndelige grunner til at Herren måtte tillate eksilet i Babel for sitt folk. Og vi kan kjenne oss i et åndelig eksil noen ganger. Det kan være sorg over synden i oss som holder på å kvele oss, eller vi ser oss fortapt på all synd og uorden i Guds menighet i verden. Livslysten er svekket og tanken kommer: Hvordan skal jeg makte livet nå?

.

2. Bønn, v. 25.

Midt i denne nøden stiger bønnen opp til Gud. Og han ber høyt: Jeg sier! Han taler med sin Gud og legger sin sak fram for ham. Og det er jo nettopp bønn. Og det kan ofte hjelpe oss selv om vi ber høyt med egne ord. Da kommer tankene klarere fram og vi må tenke igjennom hva vi egentlig vil og ber om.

.

Han har tillit til Gud. Han sier det så personlig: Min Gud. Han roper ikke ut til en ukjent Gud eller tviler på om han er der. Han er fortrolig med ham og kjenner seg nok ikke som en fremmed i hans nærhet. Det er et Guds barn som taler med sin Far.

.

Han vet at Gud er evig og hans år tar ingen ende, derfor ber han nå om å få leve en tid til. Han er ikke lei av livet eller vil bort fra sykdom og elendighet her i verden. Han vet nok at evigheten er bedre enn livet, selv om de ikke hadde så klare forestillinger om evighet i Det gamle Testamentet som i Det nye.

.

Han tenkte antagelig på samme måte som Paulus når han skrev til Filipperne: For meg er livet Kristus og døden en vinning. Det stod fast for Paulus. Men, skriver han, av hensyn til dere er det mer nødvendig at jeg lever. Fil. 1, 21-24. Derfor ber sangeren her slik: Ta meg ikke bort midt i mine dager. Han har ennå mye å gjøre. Vi kan altså be om et forlenget liv, når grunnen er Guds rike. Se f. eks. Jes. 38,1-5: Kong Hiskia fikk beskjed fra Herren at han skulle dø. Da ba han og gråt høyt, står det. Og svaret fra Gud var: Du skal få femten år i tillegg. For Gud hører bønn.

.

3. Messias, v. 26-28.

Hvordan fikk så denne ”elendige” svar fra Gud? Svaret var Messias. Dette ordet er sitert i Hebr. 1 om Jesus som Messias. Om ham står det flere ting her som sangeren har bruk for nå:

.

- Han skapte verden – han grunnfestet og skapte himmel og jord, v. 26.

- Det han skapte vil forgå og omskiftes, v. 27.

- Messias er evig. Han blir stående når alt det andre svinner bort. Han er den samme til alle tider. Og grunnen er enkel: Han er evig.

.

En slik Gud er det sangeren har som sin Gud og hjelper i nød. Hvorfor skal han engste seg da? Og hvorfor skal vi tvile når vi vet dette? Vi kjenner jo Messias’ historie fra Det Nye Testamentet. Og der kjenner vi også hans frelsesverk som gjør det mulig for oss å nå fram til målet. Hebreerbrevet slutter jo også med en sterk erklæring om dette i kap. 13, 8: Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid.

4. Guds forsikring, v. 29.

Til slutt kommer Herren med en sterk forsikring om Guds folks framtid. Guds folk har en trygg og god framtid og stå fast for hans åsyn. Det er gode ord til en presset slekt og Herrens tjenere i nød. Og det gjelder etterslekten – vi kan be for dem også.

.

Det siste er kanskje svært aktuelt nettopp nå. Mange kirker og særlig bedehus legges ned eller brukes til noe ganske annet enn som bønne-og tilbedelseshus. Men Jesus ga sin menighet et veldig løfte: ”Dødsrikets porter skal ikke få makt over den (menigheten),” Mat. 16, 18. Det står fremdeles fast, og vi vil bygge vårt arbeid og tjeneste for Gud på det. For da nytter det å arbeide for Menighetens Herre. Han er fremdeles slik han var i gamle dager.

.

Den Gud som var på Mose tid,

er likedan i dag.

.