onsdag 26. november 2008

2.*


Salme 2*
Jordens folk og konger gjør forgjeves oprør imot Herrens salvede (Messias, Kristus), 1-3. Herren ler av dem og foreholder dem i vrede at han selv har innsatt ham til konge, 4-6. Den salvede forkynner at Herren har gjort ham til sin sønn og gitt ham all makt over jorden, 7-9. Oprørerne formanes derfor til å underkaste seg ham, 10-12.

Profeti om den salvede.


Flere steder i Det gamle Testamentet finner vi profetier om Messias som skulle komme. None ganger er de vage, og det er ikke så klart ved første øyekast at de taler om Jesus. Andre steder er det åpenbart at det må gjelde ham.

Salme to ligger kanskje et sted mellom disse to ytterpunkter. Noe synes svært klart: det må gjelde Messias. Han er den Guds salvede som skulle komme.

Og NT sier tydelig at Jesus oppfylte disse ordene. De kristne etter pinsedag sa nærmest i kor at det skjedde, Apg. 4,25-27. Salmen forteller om Guds rike som Jesus skulle opprette, og menneskenes reaksjon på det. Det er Jesus som konge som framheves her.

Hvem er Messias?


Messiasprofetene er en av de røde tråder i Bibelen. Og de viser forskjellige sider ved ham. De ble oppfylt i Jesus Kristus. Her får vi høre om tre sider ved Messias:

1) Messias er konge, v. 6. Det er bilde av Jesus som leder og hersker i verden. Nå vet vi at Guds rike i sin nåværende skikkelse er et åndelig rike. Jesus er konge i oss. Joh. 18, 36f. Det er et sannhetens rike, og kongen vil herske i våre hjerter og liv. Han skal styre vårt sinn og tanker og liv. Og det skjer når evangeliet får rom i oss. Det er ikke meningen at Jesus skal regjere i det verdslige rike i denne tidsalder. I en ny tid tror vi at han skal bli konge for Israel.

2) Messias er den salvede, v. 2 (28,8). Salvelsen betyr innvielse til en spesiell tjeneste. I Israel var det kongen, presten og profeten som ble salvet. Jesus skulle være alt dette. Hans hovedoppgave ved hans første komme var prestetjenesten. Som verdens frelser skulle han være både offerprest og selve offeret. Det taler Hebr. brevet klart om.

Til offerstedet står hans hu
han sier: se, her står jeg nu
for Adams ætt å stride.


Han var en soning for våre synder, 1. Joh. 2, 2. Da betalte han for alle våre synder, vi er fri ved tro på Jesus.

3) Messias er Guds Sønn, v. 7. Herren sa: Du er min Sønn. Det forteller at Jesus var Gud. Og det var nødvendig når han skulle frelse verden. Hvem andre var i stand til det? han var noe mer enn en stor profet og et godt menneske. Apg. 13,33. I oppstandelsen ble det godtgjort at han var Sønn, Rom. 1,4. Så viktig er dette at Gud steg ned i verden ved sin Sønn for å redde den.

Jesu fiender.

Selv om Jesus var Guds egen sønn og ble sendt til Guds eget utvalgte folk, ble han ikke møtt med åpne armer. Og det er typisk for ham til alle tider. Hvorfor larmer hedningene, er åpningsspørsmålet, v. 1. Ja, jordens konger og ledere reiser seg mot Messias, v. 2. Guds rike har alltid hatt motstand, og vi må regne med det også i vår tid. Martyrene i Romerriket og i Østblokkland er tydelige tegn på motstanden. Og vi må vente det over hele verden - i den siste tiden spesielt.

Grunnen er klar: menneskene vil ikke anerkjenne Jesus, de vil ikke ha ham som sin frelser og konge. Vår falne natur ønsker ingen frelser. Vi vil frelse oss selv. Menneskets kamp i all historie har vært å frigjøre seg fra Guds herredømme.

Menneskene tror at Gud vil binde dem og gjøre oss til sine slaver. Vår falne natur har mistillit til Guds godhet.

Bak dette ligger nok ønske om å bli fri alt, bestemme selv og leve fritt etter våre egne ønsker.

Det har alltid vært slik i verden. det foregår en åndskamp mellom lys og mørke. Dypest sett er det en kamp mellom Gud og Satan. Den skjer i den enkelte av oss - og ute i samfunnet.

Den uomvendte sier nei til kallet. Verden protesterer mot Guds lover og moral. Både abortkampen og homofil praksis viser det. I den siste tid skal denne åndskamp være ekstra hard, den kulminerer med Antikrists komme, Åp. 13.

Jo, Gud har mange fiender i Norge og i verden i dag. Hva blir utfallet av striden?

Messias vil seire.

Gud ler av verden, sier salmisten, v. 4. Han er trygg på å vinne seier, og motstanden fra verden er ingen ting for ham. Til slutt vil han knuse sine fiender, v. 9. Jfr. Åp. 2,27. Motstand mot Guds rike vil altså være forgjeves. Den er i alle tilfelle tidsbegrensa. Det kan se ut som om Guds folks motstandere har overtaket noen ganger. Men sluttkampen blir vunnet av den allmektige.

Han skal knuse fienden som en knuser leirkar. I Egypt f. eks. skjedde det når en ny konge skulle krones. Da skrev de navnene på andre folkeslag på leirkara som så ble knust. Det var et symbol på at den nye kongen skulle knuse fienden.

Etter Mat. 16, 18 har vi løfter om at Gudsrikets fiender aldri skal få endelig makt over hans menighet. Derfor er det nytteløst for dem å larme - det er fåfengt, sier ordet.

Advarsel til menneskene.

Når seieren er viss for Gud, skulle menneskene la seg advare i tide. Vær viselig, la dere advare, v. 10. Tjen Herren med frykt, v. 11. Ja, kyss Sønnen, forat han ikke skal bli vred, v. 12.

I gammel tid var det uttrykk for ydmykhet og respekt å kysse føttene. Da måtte en bøye seg helt til jorda. Det er den tilbedelse Gud vil ha av sitt folk. Men fordrer omvendelse: å komme til ham med sine synder og feil for å be om nåde og tilgivelse. Det er betydningen av den siste linja i salmen: Salig er alle de som tar sin tilflukt til ham. Da velsigner Gud og frelser. Til dem når ikke hans vrede.

Har du tatt din tilflukt til Jesus - Messias ?


Ingen kommentarer: