Salmenes bok i Bibelen
er jødenes "bønnebok". "og dette er første del (bok) i Salmene. På hebraisk kalles Salmene for "lovprisningsboken" (Sefær tehillim). Lovsang er et gjennomgangstema, også i tunge tider.
Bibelens 150 salmer er en rik åndelig skatt. Den har hjulpet mange på vandringen gjennom jordens ørken mot det himmelske Paradis. Mange salmer er skrevet av David, men andre forfattere er også nevnt. En rekke salmer er anonyme i den forstand at forfatter ikke er oppgitt.
Likevel - Gud selv er den egentlige forfatter til alt som står skrevet i vår Bibel. Ved sin Hellige Ånd har han gitt nedskriverne det budskap vi behøver. Derfor leser vi det som et Guds ord til oss selv om det er sagt i en bestemt historisk situasjon første gang.
Først litt om salmene:
1. Tittelen: Salmer er brukt i NT Luk. 20,42 og Apg. 1,20 og 13,33 samt av Jesus i Luk. 24,44. Ordet salme betyr dikt som kan synges, med musikk (jfr. Davids harpe).
2. Inndeling: 150 salmer. Jødene delte den inn i fem grupper, som de fem Mosebøkene:
1. – 1-41.
2. – 42-72.
3. – 73-89.
4. – 90-106.
5. – 107-150.
Hver ”bok” el. del slutter med en lovprisning (som ikke er lik). Del 1 og 2 er mer klagesang, mens del 3-5 er lysere og mer glede.
3. Forfattere: 7 forfattere og 50 salmer er anonyme.
1) David har skrevet 73 salmer – han var kongen.
2) Asaf har skrevet 12 salmer, var levitt.
3) Korahs barn har skrevet 10 salmer – levitter (faren gjorde opprør mot Moses, 4. Mos. 16).
4) Salomo har skreve 2 salmer – var konge.
5) Heman skrev 1 salme – sangleder for David.
6) Etan skrev 1 salme.
7) Moses skrev 1 (salme 90).
I LXX (Septuaginta) er flere navn på forfattere nevnt: Jeremia, Haggai, Sakkarja.
4. Alfabetiske salmer – 9 stk.
Salme 119 er den viktigste alfabetiske salme. Den er Bibelens lengste kapittel med 176 vers. Den er delt inn i 22 avsnitt (etter bokstavene i det hebraiske alfabetet). Hvert avsnitt har 8 linjer (vers). Alle 8 vers i frøste avsnitt begynner da med A, de neste 8 begynner med B osv.
Det er både kunstnerisk og dyktig gjort.
5. Innholdet i salmene, samlet i grupper:
1. Messianske salmer (profetiske). for eksempel Salme 2.
2. Kongesalmer , Sal. 72 (kan også være messianske).
3. Lovsang.
4. Bønnesalmer – Sal. 4.
5. Takkesalmer – Sal. 18.
6. Botssalmer (7 stk), - Sal. 6, 32, 38, 51, 102, 130, 143.
7. Klagesalmer – Sal. 3.
8. Læresalmer – Sal. 53.
9. Salmer ved festreisene: Sal. 120-134.
10. Hevnsalmer – Sal. 94. Det er ikke personlig hevn, men viser den grunnleggende motsetning mellom Gud og Satan – helt fra 1. Mos. 3, 14: Du skal være under forbannelse.
6. Hebraisk poesi. Det er flere slags poesi:
- enderim – som i sanger.
- bokstavrim som i norrøn diktning. (Trykksterke ord begynner med samme bokstav, som i Edda.)
- moderne dikt er ofte uten rim, men plassering av ord – ett ord på ei linje.
- GT – hebraisk poesi bruker paralleller. Dvs.: To linjer betyr det samme, med andre ord. Sal. 150.
7. Bruken av salmene.
1. Ved gudstjenesten i templet.
2. Ved festreiser og innhøstningen.
3. Som bønnebok, de satte sin lit til Gud ved dem.
I disse korte bibellesningene vil vi nå stanse for noen salmer, med et oppbyggelig sikte. Etter hvert kommer andakter og taler over flere salmer. Det gjelder hele salmenes bok.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar