17.*

Salme 17

Idet David støtter seg til sitt hjertes oppriktighet, ber han Herren om på underfull måte å frelse ham fra hans ugudelige og blodgjerrige forfølgere, som er nær ved å få ham i sin makt, og uttaler det faste håp at Herren, som har gitt dem denne verdens goder, vil la ham etter dødens søvn skue hans åsyn med glede, 1-15.

Salme 17,15b.

Her sier David: ”Når jeg våkner, skal jeg mettes ved synet av din skikkelse.” I dette kapitlet ber David om beskyttelse mot de ugudelige som forfølger ham. I denne siste setningen viser han oss sin trygghet nettopp i dette. Vi skal alle dø, men David har visshet om at han våkner i evigheten og møter sin Herre og frelser.

Slik er det med oss også. Vi har noe i vente som verden ikke forstår. I evigheten vil hele vår lengsel bli oppfylt ved synet av Jesus. Samtidig er dette en bønn av David da han var i krise: Var det rette med ham? Ville han bli frifunnet i dommen? Han er blitt prøvd av Gud, v. 3, som i anfektelse. Herren har ransaket ham, som i Salme 139. Han har holdt seg etter Guds ord og gått i Hans fotspor, v. 5. Likevel må han be: Vokt meg som en øyensten, v. 8. David visste at han i alt var avhengig av sin Gud. For frelsen er å få alt av Gud, og mettes av ham allerede her i livet.

Dette sier tre ting om oss:

1. Hvordan skal jeg bli frelst? Selve begynnelsen er å få noe av Herren, bli mettet ved synet av Kristus.

Vi mangler alt. Synda har tatt alt frå oss. Her i verden er vi uten en rett rettferdighet, og vi står i gjeld til den Hellige Gud.

Men han tilbyr oss frelse og vil tilgi alle våre synder når vi kommer til ham. Og da kler han oss i Kristi rettferdighet, fullt og helt. Det er ikke noe av oss og noe av Jesus. Det vil bli lappverk. Nei, det er alt av Gud i Kristus. Vi mettes fullstendig av Kristus. ”Alt det du treng for himmel og jord, er gøymt i det eine ord.” Og vi får ikke bare litt av Jesu rettferdighet. Vi får alt det han eier. Derfor er frelsen en stor rikdom. Hele Jesu frelsesverk er ditt. Har du tatt imot det?

2. Hvordan blir jeg bevart? Det er også et viktig spørsmål. Hvordan blir fortsettelsen av kristenlivet? Jo, det er stadig å mettes av Jesus og hans frelse og gaver. Vi kan falle i den grøfta at vi vil klare noe selv. Vi vil gjerne ha Jesus med oss, men noe må vi kunne bidra med. Tror vi noen ganger. Slik var det i Galatia. De begynte så godt og trodde på den korsfestede. Men så ville de ha noe med seg fra jødedommens offer og ritualer. De må vel være nødvendige. Nei, sa Paulus. Frelse er bare nåde, bare Jesus. Gal. 3.

Trenger vi egentlig mer enn Jesus? Er ikke han fullkommen og gir oss en fullkommen frelse. En rett og sann kristen er en som bare tror på Jesus. Det er det beste kjennetegnet på de troende når det gjelder vårt forhold til Gud. (At vi skal leve som rette kristne er en annen, men viktig sak.)

Vi kan ta fram noen vers fra NT som viser noe av vår nye rikdom:

Kol. 1, 19 og 2, 9-10 sier at alt er samlet i Kristus og alt det har vi fått. Dere er fylt av ham, sier Paulus. Det er ikke noe vi må eller skal. Men ved troen har vi fått fylden. Du kan ikke få mer.

Efes. 3, 19 sier noe om hvordan vi ser denne rikdommen: Det er ved å kjenne Kristus. Og i v. 16-17 taler han om å styrkes med kraft. Det er å la Kristus bo ved troen i våre hjerter. Og det betyr igjen å tillate at Kristus får innta alle rom, skap og skuffer. En troende utleverer nøklene til alle rom i sitt hjerte til frelseren. Nå er han Herre over alt i meg.

I Efes. 1,18-19 sier han at de skal forstå hvor rike de er, og hvor overvettes stor hans kraft og makt er for oss som tror. Selv om vi ikke forstår så mye av Kristi rikdom, eier vi den. Tenk om vi kunne få se mer! Og du finner det i Guds ord. En flittig bruk av Ordet, åpner hjerte og sinn for de himmelske skatter. Han har jo allerede velsignet oss med all åndelig velsignelse, v. 3.

Ved bibellesning, bønn og i de helliges samfunn ser vi at Kristus er alt. Av hans fylde har vi alle fått, Joh. 1, 16.

3. Hva skjer i himmelen?

Når vi våkner der, skal vi se alt det vi ikke oppdaget her på jord. Vi skal kjenne han fullt ut. Vi skal mettes fullstendig. Vi ser det mer og mer: Her på jo9rden blir det aldri fullstendig kjennskap til Jesus. Alt her nede er stykkevis og delt, som Ibsen sa. For vi er begrensa av synden og vår falne natur og alle motstanderne både på jorden og i himmelrommet. Ofte føler vi at vi sover og slumrer.

Ved dødsporten skal vi våkne. I et øyeblikk ser vi alt. Og det fyller oss med fryd og glede, og den skal vare evigheten lang.

Evig mettes. Vi har nådd målet: Vi ser kanskje med forundring: Vi er blitt lik Jesus! 1. Joh. 3, 2. Og da er det sant.