onsdag 26. november 2008

33.*

Salme 33.

.

Vi kjenner ikke til forfatteren av denne salmen. Den kalles gjerne en menighetssalme som skal gi de troende trøst og oppmuntring i striden. Det er forresten mange salmer som er slik, og kan tyde på at de gamle troende i Israel har hatt mye å kjempe med. Det er ikke nødvendigvis ytre krig de tenker på, men det kan være like mye indre anfektelse. Alel troende har noe av det, og noen har mer enn andre.

.

1. Lovsang.

Som i mange andre salmer blir de troende oppfordret til å prise Herren, v. 1-3. Tross alle vansker er Gud god. Og da er det grunn til å takke og lovsynge ham.

.

2. Lovsangen grunn.

Det er Herren vi skal lovsynge, for han er lovsangens årsak og formål, v. 4-7. Her tenker han på Herrens ord, hans kjærlighet, godhet, trofasthet og rettferdighet mot sitt folk. Han er skaperen og har gjort alt godt i sin tid. Det er klart vi har stor grunn til å prise Gud, for vi har også opplevd denne godhet i våre liv. Her er et mektig ord om at Guds ord er sant, v. 4. Det er troverdig og vi kan bygge på det.

.

3. Å frykte Herren.

Ettersom Gud er allmektig og står over alle i alt, er det grunn til å respektere ham og frykte ham, v. 8-11. Et ord fra Gud er mektig. Det kan skape og bryte menneskers planer når det er nødvendig. Men vi frykter ofte Gud så lite, og er ofte mer redd for menneskers dom.

.

4. Den allvitende Gud.

Vi har med en Gud som er allvitende, v. 12-15. Han kjenner til og med våre tanker og hemmelige planer så vel som våre ytre gjerninger. Guds folk har det rett med sin Gud, og da er vi salige på tross av at Han vet alt om oss.

.

5. Den eneste.

Herren er den eneste frelser, v. 16-19. Bare han kan frelse oss, både i den gamle og den nye pakts tid. Det finnes ingen makt i verden som kan måle seg med Guds, og ingen andre kan frelse. Det minner om ordene i Det Nye Testamentet som sier at det bare er ett navn under himmelen som vi kan bli frelste ved. Apg. 4, 12. Og Jesu ord lyder klart: KJeg er veien – ingen kommer til faderen uten ved meg, Johs. 14, 6.

.

6. Tillit til Gud.

Forfatteren av salmen viser klart at han tror på Gud og har full tillit til ham. V. 20-22. Slik har alle troende det. S elv om tvilen kan komme og vi stusser på hva Gud mener, kommer vi stadig tilbake til det Gud er for oss. Og i Det Nye Testamentet er det Jesu bilde av Gud vi har. Og mot slutten av salmen ber han også den bønn som alt Guds folk må be: La din miskunn være over oss. Uten Guds nåde er vi fortapt. Derfor venter vi alltid på ham.

.

Ingen kommentarer: