tirsdag 25. november 2008

50.*

Salme 50*

Gud kommer for å tyde loven, som Israel har mistydet og overtrådt, og for å dømme overtrederne, 1-6. Han vidner at den sanne gudsdyrkelse ikke består i rent ytre offer, som han ikke trenger til, og som ikke svarer til hans vesen, 7-13, men i et hjerte fullt av takknemlig kjærlighet, 14. 15. Han refser deres hykleri som fører hans bud i munnen, mens de i sin ferd mot næsten overtreder dem, og han truer dem med hård straff, hvis de ikke gir akt på hans refselse, 16-22. Han slutter med å gjenta at et takknemlig hjerte og et liv efter loven er den rette gudsdyrkelse, 23.

Vers 15. Her har vi et menneskes omvendelse.
1. Nødens dag. Det må bli nød i oss før vi søker frelse. Det betyr å komme i syndenød. Vi må se vår synd og se at vi er fortapt i oss selv. Da først kaller vi på Jesus og ber han berge oss. Hva skal vi med en frelser når vi ikke ser ar vi er på fortapelsens vei? Da blir det bare kultur og hjelpearbeid og et høflig menneskeleiv.
Ingen kommer lett til himmelen eller blir en kristen. Det er bedrageri fra løgnens far. Jes. 66,2. 57,15. Når det er nød, prøver du ikke å bli en kristen, du MÅ.
2. Utfrielse: Herren vil gjøre det. Frelsen er Guds verk. Han vil gjøre det. Det er den største vilje på jord. 1.Tim. 2,4. Jesus gir deg en herlig utløsning og frigjør deg. Og det gjør han når du ser og betrakter hans verk på Golgata. Se han som døde – for deg! Det er et himmelsyn!.
3. Frukten er lovsang. Du skal prise meg. Det er en naturlig følge av å blir utfridd. Og frelst. Du må jo tale om det du har sett og opplevd. Det betyr ikke preking og fin tale.
Det er takketoner til himmelens Gud: Tenk at han frelste meg. V. 23.
Kom i Jesu navn. Kall på han! Han har gjort alt rede.


Ingen kommentarer: