40.*

Salme 40*

David vitner om hvorledes Herren har frelst ham, som tålmodig bidde på hans hjelp, ut av en stor nød, og derved styrket mange i troen, 2-4, og han priser enhver salig som setter sin lit til Gud, som også før har gjort talløse undergjerninger for sitt folk, 5. 6. Da han vet at Herren til takk for frelsen ikke krever dyreoffer av ham, men at han skal gjøre hans vilje i frivillig lydighet, uttaler han sin redebonhet til det, 7-9, likesom han også allerede har ofret ham munnens takkoffer, 10. 11. Da han, skjønt frelst, dog ennu er omspent av store lidelser og farer, bønnfaller han Gud om snarlig å utfri ham også av dem til skam og spott for hans fiender, og uttaler til sist sin forvissning om å bli bønnhørt, 12-18.
I det v. 7-9 uttalte ligger en spådom om at det gamle testamentes offer skal avskaffes, og Kristi i frivillig lydighet frembårne fullkomne forsoningsoffer trede i deres sted (Hebr 10, 5 fg.)

Salme 40, 1-4.
Dette er et sterkt vitnesbyrd, men det er hele Guds folks erfaring. Det er ikke teori, men slik skjer det!
David avlegge her sitt vitnesbyrd. Og det er bilde på alle vitnesbyrd etter guds vilje. For David hadde opplevd noe vesentlig, og sterkt personlig. Krdom er ikke lære og teori, men liv. Joh 3, 11: Vi vitner om det vi har sett. Du kan tale om mye, og det kan vøre rett og godt. Men du kan bare vitne om det du har sett og opplevd selv. Er det grunnen til at det er så få vitnesbyrd iblant oss? Har vi opplevd så lite? Et vitne i retten blir bare bedt om å si det de har sett.
Dette skapte vekkelse og bedehus i eldre tid. 1.Joh 5, 10: den som tror har vitnesbyrdet i seg selv. Roim 8,16. Er dette din erfaring som kristen?
1. Vi har en fortid. Da var vi syndere og i nød. Vi var borte fra Gud og derfor uten håp. Ef. 2,12. Det skal vi komme i hu, sier Paulus. Vi lå i fordervelsens grav og den dype gjørme eller dynd. Det er som å gå der det er kvikksand, du synker bare dypere ned. Det er bilde på det håpløse i syndelivet. Og der kan du ikke frelse deg selv. Jer. 38,6 – han var i brønnen og sokk ned.
All synd fører dit. Og det må vi ikke glemme. Tit 3,3: Vi var også…
Men vitnesbyrdet stanser ikke der:
2. Gud kunne hjelpe. Det er hovedsaken. ”Det ingen andre i verden kunne, det både kunne og ville han.” For ingen andre kan. ”Da jeg var i sjelenød, var den hele verden død.”
Gud skal derfor ha all ære. Han frelste oss ved et under, v. 6. Hvorledes:
a) Herren bøyde seg ned og hørte mitt rop. Det er ikke unyttig å be om frelse. Gud er der. Bøyer seg ned til den verste synder. Da kommer hjelpen. Det er vår erfaring og slik taler Ordet.
b) Han drog meg opp. Han utfridde meg fra undergangen. Og det skjedde ved tilgivelsen – han renset meg i blodet sitt. Det var ikke gjerninger, fromhet eller gode forsetter som frelste. Det var bare troen på Kristus. Da gikk vi over fra døden til livet. Joh 5, 24. Da er du fri dommen. Derfor vitner vi alltid om Jesus, ikke om det vi vet eller har lest og selv har gjort. Men om Jesus. Alt annet er hykleri i denne sammenheng.
3. Vi fikk en ny sang,v. 4. Vi fikk åndelig sangstemme. Frelsesfryden fylte vår sjel. Og den er helt ukjent for verden, den tilhører bare Guds barn.
Da ble det rett lovsang, med takk til gud for alt, også i trøer og gråt.
Vi klager ofte, har suter, er misfornøyde og fulle av krav.
Det skjer når verden blir det viktigste. Det verdslige sinn får aldri nok av det verdslige.
Salme 34, 6: De så opp til ham og strålte av glede.
”Det blir sunget en sang av enfoldige små, de forstandige vil ikke høre derpå.”
”Da i min munn ble lagt den nye sang.”
4. Han satte mine føtter på fjell. Han gjorde mine trinn faste. Det er det nye livet i Gud. Vi skal ikke vingle etter moten, men holde stø kurs. Og det skjer ved å holde seg til innholdet i den nye sangen, og stadig bed om Herrens hjelp.
Salme 119,133: Gjør mine trinn faste ved ditt ord. Det er fjellet her. Det er kompass og rettesnor for alt.
5. Resultat: v. 4b: Noen legger merke til det, ser det, og noen blir vunnet for himlen ved ditt liv! Det er noe av vekkelsen, misjon, arbeid for Gud. Vi gjør det ved å leve rett med Gud. Vi er som kristen et levende vitnesbyrd om hans frelse og makt.

Salme 40. Det fullkomne offer.
Noen ser på hele salmen som en beretning om Kristi lidelse. Da forstår en graven som bilde på vårt syndeforderv, som Kristus steg ned i.
I særlig grad er i alle fall v. 7-9 profetisk ettersom det er sagt i Hebr. 10, 5-7. Offeret kunne ikke i seg selv behage Herren eller sone våre synder. Men de vitner om Kristus og hans offer. Han kom og gjorde Guds vilje fullkomment. Og det gjorde han i vårt sted. At øret er boret betyr at han var rede til fullkommen lydighet, og Gud hadde gitt ham et legeme som skulle ofres. Guds vilje er oppfyllelsen av Guds hellige lov og forsoning for alle brudd på den. Jesu menneskelige vilje var i fullkommen harmoni med Guds vilje, fordi de var ett. Derfor kunne han si: Skje ikke min vilje, men din.