30.*

Salme 30.

David har skrevet denne salmen, antagelig da han bygde alteret på Aravnas treskeplass, der temeplet senere skulle stå, v. 1. 2. Sam. 24; 1. Krøn. 21. Salmen ble sunget ved tempelinnvielsen senere. David skrev altså salmen i tro: Guds hus skulle bli bygd selv om han ikke fikk være med eller gjøre det. David trodde på Guds løfte og skrev og handlet etter det. Det er forbilledlig for oss.

.

1. Lovsang.

David priser Herren fordi han har frelst ham fra nøden, v. 2-4. Han bruker sterke bilder, som i Salme 40. Han taler om dypet, fienden, dødsriket og graven. Slik tenker han om sin fortid da han levde i synden, uten at den er konkretisert mer. Og slik er det med oss alle: Det er sterke krefter som omgir oss og er i oss og som Gud må redde oss fra.

.

2. Oppfordring til lovsang, v. 5-6.

Han oppforder de fromme til å prise Gud for hans gaver. Han gir varig glede i stedet for trengselen på jord. Han taler om et øyeblikk – og en levetid.

.

3. Falsk lykke, v. 7-12.

Mye går godt i livet og det er få problem. David levde en slik tid i en falsk lykke og trodde han var sikker og trygg. Da vekker Gud ham ved sin dom og straff. Gud må noen ganger bruke harde midler for å vise oss avveier og den rette vei. I en slik stund er det David ber på en ny måte og får hjelp i nøden. Nå ser han at straffen også var nåde. Den førte ham på rett vei.

.

4. Løfte, v. 13.

Han sier at han nå alltid vil prise Gud for hans hjelp. Han skal ikke tie. I noen bibler står det: min ære skal lovsynge deg. Det ervuttrykk for sjelen og vår tunge, jfr. Salme 16, 9. Når vi ser Guds hjelp og frelse, vil vi gjerne takke Gud for det. Men vi glemmer så lett, og derfor får vi påminnelsen her i dag.