55.*

Salme 55.

.

Denne læresalme av david er trolig fra samme tid som Salme 41. Bakgrunnen er da Absaloms opprør mot faren. 2. Sam. 15-16. Salme 41 tilhører trolig første del av denne tida, og Salme 55 kort før opprøret. Salmen vil ”lære” oss hvorledes vi skal leve og være i slike og lignende trengsler.

.

1. David ber om frelse fra fienden, v. 2-9. Det gjør han stadig når han er i nød.. De truer ham på livet og fyller ham med angst. Han ønsker at han kunne flykte til et ensomt sted. ”Hadde jeg vinger som duen-”. Det er uttrykk for det umulige ønske han har. Storm og uvær er bilde på fienden som kommer uanmeldt.

.

2. Hvordan ugudeligheten er i byen, v. 10-16. En av hans nærmeste venner er blitt hans dødsfiende. Det er ikke en fiende eller uvenn, sier han, v. 13. Nei, det er en god venn og kjenning. De hadde fortrolig samfunn og gikk sammen til Guds hus. Når slike mennesker vil oss vondt, smerter det ekstra sterkt. Trolig var det altså sønnen Absalom som gjorde dette. Og han har faret med vold og svik for å overta tronen.

.

Nå oppfordrer han Gud til å straffe de ugudelige – med døden. Det er den alvorligste dom vi kjenner. Men den er alltid lik uansett stand eller slektskap. Gud er streng slik.

.

3. Et stadig rop om hjelp, v. 17-24. Gud vil nok berge ham i sin rettferdighet, tenker han. Gud skal også ødelegge fienden, som er falsk, troløs og forherdet.

.

Her er det David kommer med et ord som senere er sitert og brukt mange ganger: Kast på Herren det som tynger deg. Han skal holde deg oppe og sørge for deg. Jfr. Salme 37, 5 og 121, 3 og 1. Pet. 5, 7.

.

Kongen sier ingen ting om hva slags sorger og problemer vi kan legge på Herren. Han favner om alt sammen og sier: Kast det fra deg – over på Gud. Det kan være timelig vansker og åndelige problem. Da bærer du ikke lenger på det selv. Det som tynger er slikt som tar kreftene og frimodigheten fra oss. Gå til Jesus med det.

.

Da tar han det på seg og befrir deg fra en av de største vansker ved alle byrder: Hvordan skal det gå nå? Hva med framtida? Jo, den er nå i Guds hånd, og han vet å finne en utvei som tjener deg best. ”Men jeg setter min lit til deg.”

.