77.*

Salme 77.

Asaf synger i denne salmen, til sangmesteren for Jedutun – en av levittene som ledet sang og musikk. 1. Krøn. 16, 41; 2. Krøn. 5, 12. Og det er en sang om anfektelse og utfrielse og trøst. Disse begrepene går igjen hos alle troende, selv om det her er talt om Israels folk.

.

1. Nød og anfektelse, v. 2-11.

”På min nøds dag” sier Asaf. Da er han alltid for Guds åsyn og ber. En slik inderlig bønn vitner om nød. ”I slik en natt får du bønner, Gud!” skrev Wergeland en gang. Det er da de sterkeste bønnene lyder. For da behøver mennesket hjelp der andre mennesker ikke kan hjelpe.

.

Han ser bare vansker og nød. Han søker herren, men synes ikke å få noe svar. Han tar seg sammen og ber. Jeg vil komme Gud i hu, sier han i v. 4 (NO-30). Han ser framover og lever i bønnenød.

.

Men Gud dryger med svaret. Når han tenker på Gud, må han bare sukke. Før har han opplevd bønnesvar, men nå ser det ut som at Gud har skjult seg. Her ligger anfektelsen. Han grubler over livet og ser ingen utvei.

.

Tanken går nå til historien, v. 6ff. Han kunne den. Og da var Gud en hjelp i nød. Men nå? Er jeg forkastet for alltid? Er det slutt på hans nåde? V. 8ff. Slik tenker mange når anklageren kommer nær og viser oss vårt liv. Og Asaf sier til seg selv: Dette er min plage, v. 11. Han bøyer seg under Guds hånd. Det er Herren som har gitt meg disse år i prøvelse og nød. – Men han slipper ikke håpet enn.-

.

2. Utfrielse og trøst, v. 12- 21.

Han fortsetter å tenke på det Gud har gjort mot sitt folk i tidligere tider. Han forstår og husker at selv om det gikk lang tid i nøden, var Gud der med hjelp. Han gjorde mange under for å berge sine. Kan han ikke gjøre det igjen?

.

Etter hvert ser han at ingen er så stor som hans Gud, v. 3. Hans vei er i hellighet. Det har han vist i måten han styrer verden og leder sitt folk på. Da må hans ledelse være rett og rettferdig i alt. Vi ser ikke alltid Guds vei så tydelig, som da han førte folket gjennom Rødehavet og senere over Jordan. Og når det er i hellighet hans vei går, er det bare de hellige som kan forstå noe av det. For dem er det en rik trøst at den hellige Gud alltid leder oss på rett vei.

.

I slike tilbakeblikk finner Asaf trøst nå, slik han fikk hjelp ved å gå inn i helligdommen i Salme 73. Der ser vi Guds under og vei og løses ut av anfektelsen. Gud har alltid forløst sitt folk til slutt, v. 16. Slik kan det være nytte i å lese kirkehistorien – når vi leser den rett, som en beretning om Guds gjerning på jorden, og ikke bare som menneskenes synder.

.

Konklusjonen blir som i v. 21: ”Førte ditt folk som en hjord” ved dine tjeners hånd. Slik vil det skje i framtida også.

.