76.*

Salme 76, 2.

"Hans navn er stort i Israel," skriver Asaf her. Når vi nevner et navn, tenker vi straks på personen som bærer dette navnet. Vi er ikke opptatt av hvorledes navnet lyder eller om det et såkalt "fint" navn. Men navnet er personen. Særlig i Bibelen er det slik. Der er det også viktig hva navnet betyr - for slik er personen. Hebraiske navn betyr alltid noe. Når det tales om Gud, viser det hva Gud er. La oss nevne noe.

1. Han er stor i Israel, v. 2.
Folket hadde respekt for Gud og de satte ham høyt. Nedgangstider og frafall viste seg ofte ved at respekten for Gud avtok. Jødene hadde og har respekt for Guds navn fordi de satte Gud høyt. Ett av ordene for Herren var så hellig at de uttalte det ikke, men byttet det ut med et annet ord. Ingen vet hvordan det skal uttales, og det skrives derfor med konsonanter: JHWH. Vi sier ofte Jahve her. Det er dette ordet som er brukt f. eks. av Salomo i Salme 72, 18:Herren.

Så kan vi spørre: Hvordan er det nå? Respekterer folk flest Gud så høyt? De sanne troende har denne respekten - noen ganger kunne den nok vært større hos oss. Men for folk flest i vår tid og vårt samfunn betyr Gud lite. Det merker vi på hån og spott og misbruk av hans navn. Det skjer i TV og radio, blant små barn og gamle folk.

I Luthers katekisme lærte vi på skolen: Vi skal frykte og elske Gud. Slik stod det ved alle budene. I det andre budet er det tydelig. Der skriver Luther: "Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke bruker hans navn til å banne og sverge, men kaller på Gud i all nød, ber, lover og takker."

Det vil Gud. Og det viser respekt når vi gjør det i sannahet.

2. Gud er kjent.
Gud er kjent i Juda, leser vi i v. 2. Og det var Guds folk. De kjenner sin Gud både nå og i fortiden.

Og vi kjenner Gud på grunn av hans gjerninger. Han har skapt alt, og det kan vi se rundt omkring oss hver dag. Og vi har ofte sett og opplevd at Gud er god.

Gud reiste sin hytte i Salem, v. 3. Og Asaf regner opp en rekke hendelser i historien der Gud handlet. I v. 7 sier han f. eks.: Ved din trussel, Jakobs Gud, falt både vogn og hest i dyp søvn. Slik kan Gud stanse fienden.

Nå skjer det samme ved evangeliet og hans Ord. Gud frelser syndere og reiser opp de dypest falne og tar seg av oss i vår nød. Problemet er at mange ikke ser at det er Guds hånd som leder og hjelper dem. Men vi som tror på ham, kjenner ham og vet at han vil oss vel.

Da blir hans navn stort! Vi kjenner Gud både som frelser og far.

3. Gud har reist en hytte og en bolig for oss, v. 3.
Vi har et sted å være, og Gud har gitt oss et skjulested både mot uvær og fiende. Gud er blant sitt folk og tar seg av oss hver dag. Det er en trygghet i å tro på Gud, vi vet at vi aldri er alene.

Og dette vårt "Sion" er menigheten der Guds folk samles. I Apg. 20, 28 sier Paulus noe om "menigheten, som han vant seg med sitt eget blod". Vi er kjøpt av Jesus til å være hans forsamling på jord og senere i hans himmel. I Salme 82, 1 sier Asaf at "Gud står i Guds menighet". Han er hos sine og i sin forsamling på jorden. Paulus skriver til Efeserne 5, 23f. at Kristus er hoidet for menigheten. Vi som hans lemmer er underordnet ham i alt. Og han sier at Kristus elsker menigheten. Så høyt er vi skattet. Jesus selv gir oss et veldig løfte i Mat. 16, 18: Dødsriket skal ikke få makt over den. Han vil altså bevare sitt folk helt til siste slutt.

4. Ingen gudløs består i dommen.
Hvem kan bestå i Guds dom, spør han i v. 8. I vers 12 kalles Gud den Forferdelige, og det er i forbindelse med dommen. Jfr. Salme. 1, 5. Det blir en alvorlig dag da alt skal fram i lyset.

bare Guds barn vil bestå den dagen, v. 10. Når Gud reiser seg til dom, vil han frelse de saktmodige. Det er de som ser sin skyld og synd og tar sin tilflukt til Herren. David skriver i Salme 34, 23: Ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig. Det er den frelste skare som han berger hjem i tide.

Er du med da? Kom i Jesu navn.