3.*

Salme 3*

David klager over sine mange fiender, som dømmer ham for fortapt, 2. 3. På grunn av sin tidligere erfaring om Herrens nåde er han dog trygg og rolig, 4-7, og beder om at Gud fremdeles vil hjelpe ham, 8. 9.

HJELP I NØD.


Denne salmen forteller om David da han flyktet for sin sønn Absalom. Han klager over at han har fiender som dømmer ham. Det har mange opplevd etter ham. Men David kjente Gud og satte sin lit til ham. Midt i kampen og lidelsen opplevde han Guds nåde og trofasthet.

I dette avsnitt i Guds ord får vi altså se hva Gud er for oss, og hva vi erfarer i livet med ham. Det er felles erfaringer for Guds folk til alle tider.

David i nød.

Det som skapte nøden for David denne gang, var hans egen sønn. Han var på flukt fra sønnen som ville ta ham, slik det er fortalt i 2. Sam. 15,30. Vi har ingen grunn til å tro at noe annet var årsaken til denne salmen slik enkelte hevder. Dette ser vi best hvis vi som fortolkeren Dächsel ser salmen i forhold til salme 2. Der tales det om den motstand Messias vil få av verden. I salme 3 ser vi at David selv får føle noe av denne kampen. Og det av sin egen sønn.

Nå var det som om alt brast for kongen. Han ble sviktet av sine egne. Det er ofte den verste motstand vi kan få når våre nærmeste vender oss ryggen.

Men den dypere årsak til nøden var Davids egen synd med Batseba. Kongen hadde drevet hor, mord og løgn. Og synden fører oss alltid inn i vansker og nød. Vi kan ikke flykte fra det vi har gjort.

Vår nød er også oss selv. Våre synder fører oss ofte ut i vansker. Vi har alle syndet i ord og gjerninger og tanker. Ja, det vi er av natur som syndige, falne mennesker er den egentlige årsak til all nød - selv om vi ikke alltid kan peke på konkrete synder i vårt liv som grunn til bestemte vansker. Det skal vi være forsiktige med. Og bak alt står Djevelen. Det står fast.

Noe skjedde.

Da skjedde det noe med David. Han som hadde syndet kom i nød for sin synd. Han bekjente og omvendte seg slik vi leser i Salme 32 og 51. Han fant hjelp i sin åndelige nød. "Men du, Herre...", sier han her, v. 4. Det var det store vendepunktet for David. Og før vi kommer til han med vår nød og ber om hjelp mot vår synd, vil vi ha Gud mot oss. Jeg ropte til Herren og han svarte meg. Det er kongens vitnesbyrd nå.

Da befridde Gud ham fra all nød. Frykten var borte. Et nytt liv var begynt.

Slik opplever et menneske frelsen i dag også. De mørke tanker om en evig pine i fortapelsen er avløst av fred med Gud. Fordi du møtte Jesus som frelser. Det er løsningen. Verden kan aldri befri oss fra evighetsalvoret. Det kan evangeliet.

Hva fikk du hos Gud da?

Ingen går tomhet bort fra Ham. Så sant vi kommer blir vi mottatt og får med oss gaver. Hva er det?

1) Et skjold er det første. Du er et skjold for meg, sier han, v. 4. Det var to slag skjold i denne tida. Et stort som dekket hele kroppen som ei dør. Og et lite, rundt og bevegelig som kunne settes inn der fienden kom med sitt angrep. Dette siste er brukt her. Det var lett å bruke rundt hele kroppen der angrepet kom.

Herren hadde sagt det til Abraham, 1. Mos. 15, 1, og Mose siste ord har det også, 5. Mos. 33, 29.

Hva er dette skjoldet? Det er knyttet sammen med frelsen fra Gud, 7, 11; 18, 36. Skjoldet står for trygghet og sikkerhet. Det kan berge oss fra angrep. Når Gud selv er skjold, er tryggheten fullstendig og utvilsom.

2) Vi fikk ære og herlighet. Du er min ære, sa David. Og det er sant om oss alle kristne. I oss selv har vi bare synd og skam når vi står for Gud. Litt av dette har vi sett. Men Gud ser hvor heslig vi egentlig er.

Så ble vi frelst. Og da fikk vi noe nytt. Han renset oss fra all skam. Men vi har ikke noe ære av det selv. David tok heller ikke ære for sitt liv. Bare i Gud eier vi det. Derfor kan han skrive i Salme 29, 1: Gi Herren ære og makt. Og det er alvor over profeten som sier: Jeg gir ikke noen annen min ære (Es. 42, 8).

3) Han løfter opp mitt hode. Det betyr at han gir oss frimodighet. Vi behøver ikke å skamme oss når alt er tilgitt. Gud selv har befridd oss fra ydmykelsen. I Kristus er vi nye skapninger med en ny rettferdighet.

4) Gud svarte, v. 5. Bønnen var ikke forgjeves. Vårt rop nådde opp til hans himmel. Noen ganger ser det ut som om vi ikke får svar eller svaret kommer sent. Men det kommer! Det kommer fra hans hellige berg, Sion. Og om svaret ikke alltid er etter vårt eget ønske, er det alltid etter Guds gode vilje. For på Sion er Messias konge, 2, 6.

5) Han støtter oss, v. 6. Da er vi trygge og får den hjelp under vandringen som vi trenger. Han er så trygg at han legger seg ned. Salme. 23, 5.

Gjennom alt dette gjelder siste vers: Må din velsignelse være over ditt folk! Salmen begynte med at David hadde fiender, og den slutter med Herrens frelse og velsignelse. David gikk gråtende over Oljeberget da han flyktet, 2. Sam. 15, 30. Men han var velsignet - for Gud selv var med.