tirsdag 25. november 2008

54.*

Salme 54.

.

En historisk hending ligger også bak denne salmen - den gang mennene fra Sif kom og sa til Saul: David har flyktet og skjuler seg. 1. Sam. 23. Men da ble han forrådt.

.

1. David ber om frelse fra fienden, v. 3-5. De vil drepe ham, og de frykter ikke Gud, v. 5. Dette er konkret ment og viser at David dikter og synger om sitt liv og sine egne opplevelser. Slike salmer blir en slags ”vitnesbyrd” av ham. I all slags nød går han til Gud og ber om hjelp.

.

Det skulle lære oss at vi også kan og bør gå til Gud med det vi sliter med, og så legge det på ham. Da skal vi ikke bære unødig på problemene vi får i livet. For da er saken overlatt til Gud. Det ligger en menenskelig og åndelig frigjørelse i det.

.

I åndelig og religiøs forstand er det på samme måte. Vi kan gå til Jesus og be om utløsning og frelse. Og vi kan komme ”for tusende gong”, som T. Bjerkrheim synger så fint.

.

2. Gud vil hjelpe ham, v. 6-9. Det vet David. Og han lover å takke Gud ved å gi ham offer. Til slutt skal han få oppleve befrielsen og at fienden blir slått. Det er hans forvissning.

.

Her møter vi en trygg mann og salmedikter. Herren oppholder mitt liv, sier han. Og Jesus sa til disiplene en gang: Deres Himmelske Far vet hva dere trenger til. Det er et godt og trygt ord å leve på.

.

Derfor er også Guds barn villig til å tjene sin Herre og Frelser. Det er gjerne slik at til mer vi ser av Guds godhet og nåde, til mer vil vi gjøre noe forham. Offeret blir ikke for stort når det skjer i Jesu navn som takk for Golgata.

.

Ingen kommentarer: