tirsdag 25. november 2008

80.*

.

Salme 80*
Sangeren ber Gud frelse sitt folk fra den store nød som det er kommet i, 2-4. Han skildrer denne nød og gjentar sin bønn om frelse, 5-8. Etter å ha foreholdt Gud den store forskjell mellom folkets tidligere blomstrende og nåværende elendige tilstand, ber han ham igjen ta seg av det og frelse det. Han lover at det da vil bli trofast mot ham, 9-20.

Bønn

1. Guds folk i nød. Det går ofte forut for bønn.
- Vi er så få, en liten venneflokk, det er lenge siden vi har opplevd en vekkelse.
- For det er frafall i folket, mange sover og er blitt sløve. Det skaper sann nød hos det sanne Guds folk. Vi kan ikke se på at dette fortsetter.
- Verden er sterk og synes å få overtaket. Vi makter ingen ting for å stanse den. Hva skal vi gjøre?

2. Svaret blir: Guds folk går inn i bønnekamp.
- Bønnen er vårt hjerteslag – det er selve livet, pusten vår.
- Bibelen oppfordrer oss til bønn. Be! Mat. 7,7.
- Bønn er nøkkelen i arbeidet i Guds rike. Vårt strev og aktivitet kan vise igjen en stund, men skaper aldri varig resultat. Derfor må vi rope til Gud i bønn og legge alt i Guds hender.

3. Gud vil svare. Det er hans sikre og trofaste løfte.

Vi må bygge på ordet og ikke på våre erfaringer og tanker.
- Det tar noen ganger tid før svaret kommer.
- Svaret blir ofte annerledes enn vi hadde tenkt og håpet. Vår vilje må her legges inn under Guds vilje. Det gjelder i privatlivet så vel som i menighetslivet.
- V. 18-20 er en vakker bønn og nødvendig: Gjør oss levende igjen. Begynn vekkelsen med oss. Det viktigste er at vi blir frelst. Tre ganger står det slik.



Ingen kommentarer: