69.*

Salme 69, 22: På korset.

David beder Gud om frelse fra de lidelser som han, om han enn er en synder, dog har pådradd seg ved sin nidkjærhet for Guds sak og altså nu bærer for hans skyld, 2-13. Han beder på ny om frelse, idet han tillike skildrer sine fienders ondskap, og beder Gud straffe dem med undergang, 14-30. Han lover å forherlige Gud med sin takk og håper at hans frelse vil styrke troen hos alle fromme, 31-34. Til slutt uttaler han sin frimodige tillit til at Herren vil frelse sin menighet, 35-37.

Salmen inneholder en spådom om Messias' lidelser under hans ugudelige fienders forfølgelser, om disses straff og hans lidelsers frukt. Se salme 31.

I denne bønn av David klinger også med ord fra Messias - det "er et motstykke til Herrens lidende tjener" (Norsk Bibel). Ordet ble bokstavelig oppfylt på Frelseren. Alle evangeliene forteller om det. Mat. 27, 34. 48. Salmen er en bønn til Gud om hjelp og barmhjertighet, og NT viser at i det minste dette verset (22) sikter mot Kristus. Men versene foran viser bakgrunnen og bygger opp til v. 22. Det er synden som er årsak. Han tok andres synd som sin, og var nidkjær for Guds hus. Likevel møtte han hån og motstand. Da han behøvde trøst og styrke mest av alt, gav de ham en bitter drikk. Det bare forsterket smerten. Noen mener galle skal oversettes "gift" (NEB).

Slik motstanderne gav Jesus mer lidelse, må alle hans etterfølgere regne med det samme. Etter Salme 22 og 110 er ingen salme sitert så ofte i NT som denne.