52.*

Salme 52.

.

Salmen er skrevet av David. Innledningen viser at den har en konkret forhistorie, i 1. Sam. 22, 9ff. David flyktet fra Saul til ypperstepresten Akimelek i Nob og åt av skuebrødet i tabernaklet, v. 1-2.

.

1. David roper til motstanderen at han ikke skal rose seg av sin ondskap, v. 3-6. Guds nåde og trofasthet står fast for hans folk på tross av de gudløse. Han beskriver hvordan Saul (dvs. ”du” i v. 4ff) er, og han er da et bilde på alle de ugudelige.

.

Saul tenker bare på å ødelegge, han farer med svik og har en kvass tunge. Slik blir et menneske når verden får styre liv og tanke. Videre sier han at de elsker det onde mer enn det gode, og løgn mer enn sannhet. De vil ødelegge og forvirre med sine ord og viker ikke tilbake for svik. – Slik er verden. Bak en fin fasade ligger alltid ondskapen på lur, og Guds barn må ikke la seg lure av det. Her var David klar.

.

2. Gud vil dømme de gudløse, v. 7-9. De rettferdige vil glede seg over at synderen blir straffet. Gud skal slå ham, knuse ham, dra ham ut av teltet og rykke ham opp av landet. Det er forståelige uttrykk for død og fortapelse. Det er alltid synderens lodd. Rom. 6, 23.

.

3. Gud skal derimot gi David og andre troende frelse og lykke, v. 10-11. Han (vi) sammenlignes med et grønt tre i Guds hus, det er både til pryd og nytte (oliventre). Det likner på Salme 1 der de rettferdige er slik. – Derfor vil han også prise Gud fordi han er god i alt han gjør.

.