75.*

Salme 75, 2.

Nær er ditt navn, sier Asaf her. Han taler flere steder om Guds navn. Og navnet er viktig i Bibelen, det ser vi ikke minst når vi tenker på Jesu navn. Vi skal se på noe av det Bibelen sier om Herrens navn i dag. Det navnet er, det er Gud. Han er navnet.

1. Navnet er nær.
Navnet er Gud selv, og da sier ordet at Gud er nær. Og framfor alle ting kom Gud nær da Jesus kom til jord. Juletiden var Guds besøk til jorden. Og det viser at Gud er interessert i oss. Han er her for å hjelpe oss.

Den største hjelpen var da Jesus hang på korset på Golgata. Der tok han alle våre synder på seg. Der døde han og sonet vår skyld og straff. Han døde som stedfortreder for oss for at vi skulle gå fri.

Da var Gud nær. Og det er stort - han kom så nær at han gjorde alt for oss. Nå kan vi bare ta imot.

Men det er også slik at han er nær oss som troende. En gang sa Jesus: Der to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem. Mat. 18, 20. Vi trenger altså ikke være en stor forsamling med mye sang og stemning for at han skal være der. Han er nær i vår familie og i vår lille forsamling der han er midtpunktet.

Og da han hadde gitt misjonsbefalingen, gav han dem denne forsikringen: Se, jeg er med dere alle dager inntil jordens ende. Mat. 28, 20. Det betyr at han også går med oss når vi er alene. En sang sier det så fint: Han går ved min side, han leder min gang, han blir ikke trett han som jeg. Det er sant om misjonæren og predikanten - om om deg.

2. Hans navn skal være Jesus, Mat. 1, 21.
Før Jesus ble født, fikk foreldrene beskjed om hva de skulle kalle ham. Og der er det tydelig at betydningen av navnet er viktig. Engelen sa: Du skal kalle ham Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder. Mat. 1, 21.

Navnet Jesus er det samme som Josva i GT. Og det betyr rett og slett: Herren er frelser. Her mener han ikke redning fra nød og ulykker og sykdom. Han kan gjøre det også. Men det var noe som var mye viktigere for oss - og slik er det fremdeles.

Problemet for oss mennesker er vår synd. Den hindrer mennesker i å være Gud nær. Den gjorde skilsmisse mellom menneskene og Gud, sier Jesaja kap. 59, 2. Skulle det gå menneskene vel, måtte synden bort. Og der kan vi ikke hjelpe Gud eller gjøre noe. Der måtte Gud handle helt alene. Og det gjorde han ved å sende sin sønn til jorden som frelser.

Bak alt dette ligger Guds store kjærlighet til sin skapning. Joh 3, 16. Han elsket oss så høyt at han lot sin sønn dø i vårt sted. Når vi tar imot Jesus og tror på ham, skjer det underfulle: Vi får del i hans frelse av nåde. Her kan vi heller ikke gjøre noe fra eller til. Alt er Guds verk. Da har vi stor grunn til å glede oss og takke. Derfor begynner tekstordet vårt i dag slik: Vi priser deg Gud!

3. Hans navn er den eneste vei.
Peter og Johannes hadde vært i fengsel. Ved forhøret kom Peter med et frimodig vitnesbyrd om sin Frelser: "Det er ikke frelse i noen annen. For det er heller ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst," Apg 4, 12. Der sier han det rett ut. Jesus er den eneste frelser for syndere.

Jesus sa det selv i Joh 14, 6: "Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til faderen uten ved meg." Det er sant det Tr. Bjerkrheim synger: Du kjem ikkje utanom Jesus, om inn du til livet vil gå. Du kan altså bare bli en sann kristen ved å tro på Jesus. Alle frelste har til alle tider trodd på ham. Så er det også sant det David Welander sang i 1922:

Navnet Jesus må jeg elske,
det har satt min sjel i brann.
Ved det navnet fant jeg frelse,
intet annet frelse kan!

Er du også blant dem? Du kan komme nå!